Gratis folkelunsj foran Stortinget
Sulten? Torsdag 16. juni inviterer NHO, Grønn Hverdag og en rekke andre organisasjoner til gratis folkelunsj foran Stortinget. All maten er laget av matvarer som skulle vært kastet, men som er fullt brukbare.
Torsdag 16. juni inviterer NHO og Grønn Hverdag m.fl. til gratis folkelunsj foran Stortinget kl. 11-14. All maten som serveres er laget av fullt brukbar mat som egentlig skulle vært kastet.
Hvert år kaster vi i Norge 300 000 tonn mat som kunne vært spist. ForMat er næringslivets satsing for å redusere mengden mat som kastes. NHO, dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien jobber for å redusere matavfallet med 25 prosent innen 2015. Mat for 2011 har som mål å inspirere de besøkende til å være med på en nasjonal aksjon for å ta bedre vare på maten vår.
Tristram Stuart, vinner av Sofieprisen 2011
Mat for 2011 arrangeres etter inspirasjon fra den kjente britiske miljøaktivisten og forfatteren Tristram Stuart. I 2009 utga han boken Waste: Uncovering the Global Food Scandal. Samme år var han initiativtaker til en gigantisk gratislunsj på Trafalgar Square i London; ”Feeding the 5000”. Her ble Londonere servert mat basert på ingredienser som ellers ville ha blitt kastet.
15. juni mottar Stuart miljø- og utviklingsprisen Sofieprisen for sitt engasjement mot kasting av mat, og 16. juni kommer han til Eidsvoll Plass for å vekke dugnadsånden i Norge.
Kasting av mat er et problem fordi produksjon av matvarer krever mye energi, landareal og gir store klimagassutslipp. Å kaste mindre mat er et viktig bidrag for å få ned våre klimagassutslipp og til å hindre matvaremangel i verden.
Delta i quiz, vinn en kokebok
Grønn Hverdag vil stå på stand under folkelunsjen og selge sin kokebok ”Vær så god. For deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig”. Kokeboken gir tips, råd og oppskrifter deg som vil er opptatt av miljøvennlig kosthold.
Hovedprinsippene i et miljøvennlig kosthold er å spise mer grønt og mindre kjøtt, kaste så lite mat som mulig og velge økologiske og kortreiste råvarer så ofte man kan. Restemat – i Grønn Hverdags kokebok omtalt som redesignet mat - står også på menyen. Boken gir deg inspirasjon til å la gårsdagen retter oppstå i ny og redesignet versjon, og gode råd om oppbevaring av matvarer. Du finner også praktiske ukemenyer som hjelper deg å planlegge innkjøpene.
Du kan vinne kokeboken dersom du deltar i Grønn Hverdags ForMat - quiz. 5 heldige vinnere får hver sin kokebok.
Tips for å kaste mindre mat:
Varer med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes "Best før" eller "Best innen utgangen av". Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplingen. Lett bedervelige matvarer som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal derimot være merket med "siste forbruksdag". Denne datoen bør man respektere, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag.
Oppbevar maten riktig
Husk at kjøleskapet ikke er like kaldt overalt. Lett bedervelig mat som kjøtt og fisk bør oppbevares på glassplaten nederst i skapet - der er kjøleskapet kaldest. Frukt og grønnsaker trives best i skuffene under glassplaten, hvor det er høyere luftfuktighet og temperatur enn over glassplaten.
Planlegg innkjøpene
En handleliste gjør butikkturen mer effektiv. Lag listen hjemme på kjøkkenet hvor du har oversikt over hva du har i skuffer og skap. Improviserte innkjøp på vei hjem fra jobb, på tom mage, fører ofte til at vi kjøper inn mer enn vi klarer å spise opp. Og restene i kjøleskapet blir glemt til de er for gamle og må kastes.
Sjekk kjøleskap og fryser ofte
Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato og merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i orginalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes.
Ta vare på restene
Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, en enslig fiskekake kan brukes som pålegg sammen med litt grønt, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, tørt brød kan bli strøkaving, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker - det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.
Oppskrifter på restemat:
- Vær så god! Kokebok for deg som vil spise mer miljøvennlig (Grønn Hverdag)
- God mat av rester (Opplysningskontoret for egg og kjøtt, PDF-format)
RELATERTE ARTIKLER
Beste restematoppskrift kåret
Røkelaks-muffins, bergensk brødkake og engelsk fiskegrateng måtte se seg slått av en helt enkel grønnsaksoppskrift. Responsen var stor da Grønn Hverdag oppfordret Facebook-følgere til å dele sine beste restematoppskrifter.
Enøkskolen: Lage mat
Med gode vaner kan vi redusere strømbruken når vi lager mat. Grønn Hverdags Astrid Bjerke viser hvordan.
Del din beste resteoppskrift
Plukkfisk, pytt i panne og tilslørte bondepiker - mye god mat kan lages av rester. Vi kårer den beste oppskriften, og vinneren får kokeboka Vær så god!
GMO - Genmodifisert mat
Genteknologien gjør at vi kan flytte gener mellom organismer, og dermed endre planter og dyrs egenskaper til vår fordel. Men vi vet svært lite om hvilke uønskede konsekvenser dette kan få.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.