Er olje omløpskapital?

Ingvald Erga er miljørådgiver i Grønn Hverdag Sørvest og bidragsyter til boka "Framtidsfrø".

I en fjern fortid ble firmaet Terrat Probita etablert. Gjennom generasjoner har firmaet siden jobbet seg opp et pent overskudd som ansvarlige eiere har satt på bok for å bygge opp grunnkapitalen. Tanken har alltid vært at det kan komme tøffere tider og litt skal man ha å tære på.

For førti år siden kom en ny generasjon eiere inn og firmaet endret navn til Terrat Rapax.  De nye eierne var sterkt påvirket av tidsånden og nå skulle det være framskritt for alle pengene.  Vekst og framgang var nøkkelord. Det ble ansatt flere, firmaet bygde opp en større infrastruktur for å takle veksten og alt være såre vel. Den opprinnelige grunnkapitalen som med tiden hadde vokst til store summer ble ansett som uproduktiv når den bare stod på bok. Pengene ble bestemt skulle brukes til å ansette flere og øke omsetningen.

Terrat Rapax ble raskt det største firmaet i området og rekrutterte folk fra et stort oppland. Alle menneskene måtte ha plass og bo, noe som førte til økt vekst i byggbransjen og siden det begynte å bli trangt på veiene ble flotte store veiprosjekter satt i gang og alt var såre vel.

Alle visste at bilene ikke bodde på motorveien, men hjemme sammen med folkene de fraktet rundt. Allikevel ble det bygd mer og mer motorveier for flere biler og hver dag fikk alle bilene større og større problem med å finne veien trygt og raskt hjem fra motorveien.

I det omkringliggende området hadde det alltid vært et aktivt og stolt landbruk kjent for sin arbeidsevne og oppfinnsomhet. Gårdene hadde gått i arv fra generasjon til generasjon og alle gårdbrukerne hadde jobbet for å gi over gården til neste generasjon i bedre hevd. Når den moderne tiden ankom fikk bondens sønner og døtre tilbud om godt betalt arbeid vekk fra det tunge slitet på gården og snart ble gårdene færre og færre.  Men alle trodde på framskrittet og mantra om økt produksjon så ingen skulle allikevel sulte. Og skulle det bli for lite produksjon fra de nye sammenslåtte, store, flotte gårdsbedriftene, eller det skulle bli problem å få nok arbeidsfolk fra øst til å høste inn all avlingen eller regnet skulle drukne litt poteter kunne man alltid importere mat var omkvedet.

Den sentrale administrasjon i området fikk stor glede av all aktiviteten og alle menneskene som tjente gode penger og pliktskyldig betalte sin skatt. Administrasjonen bygde fine skoler og barnehager til alle barna. De fikk bygd flotte kulturbygg slik at alle skulle få flotte opplevelser på fritiden sin. Noen hadde hørt rykter om at ting var i ferd med å skje i verden og administrasjonen bestemte at man måtte være forutseende i sin planlegging. En kommenterte tørt at jo det var veldig bra at kulturbyggene var bygd høyt over det voksende havet, men når havet på sikt ville ta for seg av alle andre byer som lå lavere ville det nok bli så turbulent i landet og verden rundt at behovet og tiden til kulturelle opplevelser kanskje ville falle bort. Men de fleste syntes alt var såre vel og koste seg det beste de kunne.

Terrat Rapax rullet videre i sin ferd mot mer vekst og fremgang. Revisorfirmaet Visionaro som de brukte påpekte flere ganger at tapping av grunnkapital for å skape den store veksten på sikt ville føre galt av sted og ikke ble ansett som god bedriftskultur. Men ledelsen var bestemt på at dersom de bare fikk mer vekst og fremgang ville alt ordne seg. De byttet over til revisorfirmaet Transvidens og igjen var alt såre vel.

Hundre år etter sitter en historiker og lette i gamle årsrapporter, journaler, aviser og annet material. Han leter etter hva som gikk galt. Hvordan kunne folk ha vært så blinde at de ikke så at den tunge infrastrukturoppbygging de hadde satt i gang ikke var mulig å vedlikeholde i et lengre perspektiv? Hvordan hadde Terrat Rapax fått lov til å bruke opp all grunnkapitalen de hadde på bok uten at revisorer og administrasjonen hadde stoppet dem? Hvorfor hadde ingen sett de tydelige tegn på store omveltninger i verden som kom? Neste dag på forelesningen for sine studenter viste han fram sine funn og spørsmål og ansluttet med å si ”Etterpåklokskap er alltid lett, men la oss lære av det som har skjedd og alltid stille spørsmål. La oss løfte blikket utover egen nesetipp, aldri passivt akseptere grådighet uten grenser, slutte å tale den som fyller lommeboken vår sin sak, og tenke mer på våre barn og barnebarns fremtid”.