En tredje vei i klimakampen?

Lars Ove Kvalbein, ”forandringsagent”, Bærekraftige liv på Landås

Internasjonale klimaforhandlinger står i stampe. Norske politikere har ambisiøse mål, men er livredde for å tirre velgerne med å sette inn klimatiltak som faktisk virker. Miljøbevisste forbrukerne mister motet, der de står alene ved kjøkkenbenken og bretter sine melkekartonger.

Velgerne tar ikke klimatrusselen på alvor, fordi politikerne ikke setter i verk tiltak som merkes, og politikerne tør ikke sette i verk drastiske tiltak når velgerne deres ikke tar trusselen alvorlig. Slik har norsk klimapolitikk kjørt seg fast. Finnes det en mulig vei ut av dette uføret? Finnes det et handlingsrom mellom Løvebakken og kjøkkenbenken som vi ennå ikke har utforsket nok? En ”tredje vei” i klimakampen?

Dette var utgangspunktet da vi i 2008 tok initiativet til Bærekraftige liv på Landås. Kan vi, ved hjelp av alle de nettverkene vi er en del av i vårt lokalsamfunn, skape en plattform for felles, inspirerende handlinger i møte med klimakrisen? En plattform som både kan brukes til felles tiltak som monner, men også inspirere motløse melkekartongbrettere og ikke minst gi våre politikere et begeistret spark bak?

Handlingsalternativer

Den tradisjonelle måten å tenke på når det gjelder livsstilsendringer er at vi først må få ny kunnskap slik at vi forstår. Så endrer holdningene seg, før vi til slutt endrer handlingsmønstrene våre. I Bærekraftige liv inviterer vi folk til å gjøre noe sammen med oss, og tror at handlinger skaper holdninger. Rykter om at noen i nabolaget gjør noe litt nytt og annerledes virker mye sterkere enn en løpeseddel som prøver å overbevise oss om noe. Derfor inviterer vi til felles vedhugst i nabolaget, reparasjonskveld for klær og duppeditter, felles vårpuss på sykkelen, eget juleverksted for voksne, redesign-verksteder, dyrking av egen mat i parseller og matkurs med felles festmåltid.

Storsamlinger – ”folkefest”

Utad er miljøbevegelsen mer kjent for protest enn for fest.  Vi ønsker å balansere dette bildet. I klimakampen og den store omstillingen som står foran oss er det viktigere enn noen gang å fokusere på festen og gleden, og feire det fantastiske livet. I fjor arrangerte vi derfor tidenes første LandåsFest, en folkefest for hele området på den lokale idrettsplassen. Vi stilte med stor utescene, lokale band og kunstneriske innslag, lokal og bærekraftig mat, og mange aktiviteter for store og små. Responsen var større enn vi hadde våget å drømme om. 1100 betalende gjester var innom den dagen.

Tiltak over tid

Nå er vi i gang med et prosjekt for å gjøre felles energioppgraderinger av boliger på Landås. Som enkelthuseier er det vanskelig å gjøre noe med huset som virkelig monner i energisammenheng. Kan vi derimot samarbeide om felles oppgraderinger i et helt rekkehus, en hel gate eller et helt borettslag, når vi mye lenger. Felles anbud gir lavere priser for hver enkelt. Potensialet for energisparing er stort, ofte bare ved ganske enkle tiltak, slik som å lekte ut ekstra med 20-30 cm ekstra isolasjon når en allikevel skal skifte kledning eller tak. I tillegg kan vi vurdere felles aktive energiløsninger, som nærvarme basert på bioenergi, bergvarme eller solfangere.

Hva har vi lært så langt?

Skal vi som nasjon omstille oss fra dagens 14,9 tonn klimautslipp pr innbygger til ett tonn så krever det krever innsats på alle nivåer. Lokalsamfunnet er bare ett av dem. Vi startet prosjektet med en nysgjerrighet på hvordan et liv på under ett tonn klimautslipp pr innbygger ville se ut. Så langt ser det ut til at et slikt liv kan bli enda bedre enn det vi lever i dag. Noe av det vi har funnet så langt, er at de aller fleste menneskene rundt oss er positive til å ”gjøre noe for miljøet”, spesielt når det kan knyttes opp mot lokale nettverk og gir fellesskap og gode opplevelser.

Utøya-katastrofen viste oss at det norske folket kan mobilisere til positiv handling når det blir stilt overfor en plutselig og sjokkerende hendelse. Kan vi klare å vise noe av den samme evnen til samhandling i møte med en krise som er enda mer omfattende, og de alvorligste konsekvensene ligger langt fram i tid? I møte med klimakrisen trenger vi en større kriseforståelse, helt klart. Men samtidig trenger vi å se alle de positive mulighetene som ligger i omstillingen til et samfunn vi faktisk ønsker oss.

”Først når noen klarer å beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje - og da kan det skje fort.” Jon Bing