Sjekk energimerkingen før du skaffer deg ny bolig. I Løvåshagen borettlag i Bergen finner du leiligheter med energimerke A.
Til deg med flytteplaner
Enten du skal kjøpe eller leie - her er noen smarte ting å tenke på for deg som er på boligjakt.
Hvis du synes du bor trangt, fins det kanskje bedre, billigere og mer miljøvennlige alternativer enn å flytte. En interiørarkitekt kan finne løsninger som gjør at du utnytter plassen bedre. En stor bolig betyr et stort areal å varme opp, vedlikeholde og holde rent. Derfor er det både miljøvennlig og lønnsomt å ikke ha mer plass enn du trenger.
Bo tett
Å dele bolig med flere er gunstig - da deler man på varmen og på tingene. Leilighet er også mer miljøsmart enn enebolig, fordi den har færre yttervegger der varmen kan lekke ut. Dessuten kan en dele på flere tjenester, og avstander til butikk, skole og og buss blir normalt kortere enn i villastrøk.
Velg energismart
Med den nye energimerkeordningen blir det enklere å vurdere hvor energieffektiv boligen er. Ved salg og utleie av boliger på over 50m2 skal energimerking oppgis. A er best G er dårligst. Forhør deg også gjerne om hva det faktiske strømforbruket ligger på. Energimerket har også en femdelt oppvarmingskarakter, fra grønt til rødt, som forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med annen energi enn fossilt brensel og strøm. Velger du en energieffektiv bolig med miljøriktig oppvarming vil du kunne tjene inn ekstra kostnader gjennom lavere strømregning.
- Ler mer om energimerking.no.
Bo sentralt
Velger du å bo i nærheten av jobb, butikk, skole, barnehage og fritidsaktiviteter blir du mindre avhengig av bil- og andre transportmidler i hverdagen. Kortere reisevei er bra for miljøet, og du sparer tid og penger. Korte avstander gir også mulighet for naturlig trim i en hektisk hverdag gjennom å gå eller sykle til jobb og skole.
RELATERTE ARTIKLER
Energimerking av boligen: Gjør det selv
For de fleste av oss er det ingen grunn til å betale penger til et konsulentfirma for å energimerke boligen eller hytta. Den jobben kan vi gjøre selv på energimerking.no. God bevisstgjøring er det også!
Hvordan holde på varmen i boligen
Kalde tær og skyhøy strømregning? Grønn Hverdags Astrid Bjerke gir deg tips til hvordan du kan holde på varmen i boligen.
Tips til husbyggeren
Et hus for framtiden har minimalt energibehov, varmes opp med fornybar energi og har et behagelig inneklima.
Oppussing
Nordmenn er verdensmestre i å pusse opp. Her får du tips om hvordan du pusser opp med minst mulig belastning på mennesker, dyr og miljø.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.
Camilla Fauske
29.11.2010
Det er fint å bo sentralt for å spare miljøet, men - hvis alle flytter til byen, blir det ikke særlig mye kulturlandskap igjen i Norge...
knapp
29.11.2010
Det er vel ingen som har sagt at alle skal flytte til byen heller. Det går fint an å være miljøvennlig selv om man bor på bygda.
Peik
26.12.2010
Ingen grunn til å beholde kulturlandskapet om det ikke har noen funksjon eller berettigelse. Det er ingen tvil om at det er mest miljøvennlig å bo der man jobber og ellers har sitt daglige virke, og dessuten har minst mulig bolig som er bygget mest mulig miljøvennlig og energieffektiv.
Sam
03.01.2011
Kulturlandskapet har en klar og viktig funksjon fordi det er en del av det biologiske mangfoldet, så det har definitivt en berettigelse.
Peik
03.01.2011
Kulturlandskap består stort sett av monokulturer med store områder dominert av en plantesort, dvs minimalt biologisk mangfold i forhold til naturlig vegetasjon. Naturlig vegetasjon har også en mye større biomasse med større kapasitet til å binde CO2. Det er jo derfor man er så oppsatt på å bevare skog i andre deler av verden...
lark'en
03.03.2011
Det Peik sier er bare delvis rett. Det er i randsonene mellom forskjellige økosystemer at man finner arter som er spesialtilpasset akkurat det lille beltet og derfor bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. I randsonene til våre åkerlandskap og annen dyrka mark som har eksistert i lang tid finnes det derfor arter som ikke kan klare seg om kulturlandskapet forsvinner. Dette gjelder både dyr og planter.
En rask innføring i økologi:
Et økosystem kan sees på som en øy. Enkelte arter trenger store øyer, som for eksempel større primater. Når man minsker slike øyer, utgjør det en fare for disse artene. Har man to øyer adskilt av andre økosystemer, gjerne monokulturer (hav, ørken, myr, åker - store ensartede arealer) vil artene over tid utvikle seg forskjellig, refr. Galapagos.
Om det opprettes en passasje mellom de to øyene der enkelte arter kan vandre, vil arter som var på vei til å bli egne igjen blande seg og bli én art. Da vil det biologiske mangfoldet minke. Samtidig vil en art som blir adskilt på en øy som ikke er stor nok trenge en passasje til en tilsvarende øy så de kan blande gener med samme art for å styrke genvariasjonen og overlevelsesevnen. Men man har også eksempler på arter som har blitt sterkere av innavl, fordi bare de beste genene har blitt ført videre.
Så har man mange arter som er avhengig av flere økosystemer gjennom livet, som f.eks. amfibier. Da er det viktigste å ikke bygge mellom de økosystemene. F.eks. trenger en salamander vann med en viss dybde så den ikke bunnfryser, og tilgang til skog via en slett og frodig bredde den kan skjule seg i. Bygger man en bilvei f.eks. som deler skogen og vannet, vil salamanderen få store utfordringer i kryssingen. Pluss at en kant på høyde med en fortauskant er for høy for den å forsere. Leveområdene for salamander har minket drastisk ettersom flere områder bygges ut, ofte de enkle, plane halvmyrene man drenerer. Derfor er flere arter nå utrydningstruet.
Det som avgjør riktig utvikling om man kun skal tenke på biologisk mangfold er en avveining av hvilke arter som kan forsvinne og hvilke arter som kan oppstå ved endringer av økosystemene. Arter som er truede skal man ikke ødelegge habitatet/økosystemet for, fordi det ofte henger sammen med at de ikke har mange andre steder igjen de kan leve.
Og så over til diskusjonen:
Flesteparten bør bo i byer, for det er det minst ressurskrevende per innbygger, infrastrukturen utnyttes best mulig og transportutslippene er lavere. Samtidig må noen holde deler av landskapet vårt vedlike og samtidig samles gjerne veldig verdifull informasjon om utviklingen av naturen hos mennesker som har bodd lenge på ett sted. Kunnskap som er nyttig for forskere og særlig oss planleggere. Men: velger du å bo i kontakt med naturen kan man ikke samtidig forvente de samme tilbud og kvaliteter som i byen. Og man bør absolutt jobbe der man bor, det er motorveiene man skal kunne kjøre i 80 på som lager de største landskapsinngrepene.