Vedfyring

Tørr ved kjennetegnes ved at den veier lite og har markante tørkesprekker. Hvis du hogger selv bør veden helst tørke i et år, i det minste over sommeren.

God lufttilførsel gir renere forbrenning (mindre utslipp) og bedre utnyttelse av veden. Regulér varmen med hvor mye ved som legges i ovnen, ikke med spjeldet. Dårlig lufttilførsel fører til ufullstendig forbrenning, forurensning, dårlig utnyttelse av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann.

I tradisjonelle ildsteder får du best nytte av veden når du fyrer med middels belastning. I moderne, rentbrennende ovner kan du med fordel fyre med lav belastning.

Det er bedre å bruke småved til opptenning enn store mengder papir. Tenn opp med lite ved og legg på mer når du har fått god fyr. At bålet øker gradvis er ekstra viktig de gangene både ovnen og pipa er kald.

Er du i tvil om du fyrer riktig, kan du gå ut og se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig.

Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annen søppel. Trykkimpregnert og malt tre kan gi fra seg farlige gasser når det blir brent og etterlate tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og pipa.

Trekken blir dårligere hos naboen over dersom du har spjeldet åpent.

Gamle ovner gir generelt mindre varme og mer forurensning (kakkelovner er et unntak). De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, det vil si at de utnytter omtrent 80 prosent av varmeenergien i veden. Eldre ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. En åpen peis utnytter bare 10-25 prosent av energien, i følge Enova.

Noen kommuner, blant andre Oslo og Fredrikstad, gir støtte til utskifting av gamle vedovner. Slike støtteordninger er ofte etter “førstemann til mølla”-prinsippet, og de er gjerne tidsbegrensede. Sjekk kommunens nettsider for å finne ut om det fins støtteordninger hos deg.