En ekte familielasagne

En gang oppfant jeg lasagne. Jeg hadde rester av pasta og tomatsaus. Hva skulle jeg gjøre med dem, mon tro?

Jeg hadde dem i ovnen med ost på. Men noe av spaghettien stakk opp, og ble hard. Det hadde gjort seg med noe flat pasta, som kunne holde sausen nede. Og det var litt - ensidig, liksom, med bare tomatsaus og ost. Kanskje litt hvit saus, det hadde supplert det hele!

Mat har vært kvinners oppfinnsomhet. Det kalles ikke kunst, ikke brukskunst en gang, for det er jo bare mat, jo. Hverdagsmat, til og med. Kunst - det er noe annet. Det er med pensler. Mat - bruk fantasien - er det sterkeste ordet vi bruker om den skapende handlingen. Jeg for min del blir alltid nervøs når det står i en oppskrift at jeg skal bruke fantasien. Hva mener de?

Vel nede i Italia, var jeg litt skuffet over lasagnen. Jeg syntes min var bedre.

Jeg vil ikke påstå at dette er lettvint. Jeg bruker minst én time. Men, hvis du lager mye, og fryser rester, så har du en vidunderlig redningsplanke ganske mange ganger. Hvis du ikke har lasagneplater, da lager du bare moussaka: den greske versjonen med potetskiver. Minst like godt.

Her er oppskrift til en familieversjon. 1 stor langpanne helt full = 25 stykker. Nok til 10 sultne.

Det blir mye rester hvis du lager til en vanlig familie. Det er fint, for den kan fryses, og varmes som instant food (merk det utenlandske ordet) når husets medlemmer kommer sultne hjem og ingen har laget mat. Her er en av de få ganger en mikrobølgeovn virkelig overbeviser. Men har du varmluftovn, går det temmelig raskt der og, og det blir bedre.

For å lage en helt full langpanne trengs det:

• 500 g pastaplater = en pakke.
• 1,5 liter tomatsaus
• 1,5 liter hvit saus.

• Til sammen 1 kg aubergine, løk og champignon.
• 350 g reven ost.
• Tomatsaus har jeg gitt dere oppskrift til tidligere. Den finner du her.

Hvit saus:

Følg denne oppskriften, og det blir garantert klumpfri.

• 1.5 l melk settes til Ã¥ koke opp i egen gryte.
• 75 g mel ( = 50 g mel pr liter melk.)
• 85 g smør stekes i en gryte (som mÃ¥ være minst 2 liter stor) til det blir hvitt, skummende og lukter kake. Det skal være nok smør til at det flyter litt utover, slik at bunnen i gryten hele tiden er dekkes. Hvis ikke svir det seg lett. StÃ¥ over og visp hele tiden, følg godt med. Du mÃ¥ ikke gÃ¥ fra et sekund. NÃ¥r du ser at det gÃ¥r fra hvitaktig boblende mot gyllent, tilsett halvparten av den kokende melken raskt pÃ¥ en gang, IKKE GRADVIS, mens du visper som en gal. Den store feilen er Ã¥ ta litt og litt melk. Det er da det blir klumper. Hell i resten av melken. StÃ¥ og visp kontinuerlig mens det koker opp. Ikke pÃ¥ full varme! Da svir det. Pass pÃ¥ at du visper pÃ¥ bunn av gryten, sÃ¥ det ikke svir seg. Med en gang det er kokt opp, er det ferdig. Skru av platen. Du slipper Ã¥ koke et kvarter for Ã¥ fÃ¥ vekk melsmaken, som det stÃ¥r i alle oppskrifter. Melet smaker kjempegodt, det, etter stekingen.

Tilsett 2 ts buljongpulver. Kjøp Vitam Kørnig. Den er fyldig og ren.
Så en halv reven muskattnøtt (bruk aldri ferdig pulver).
I tillegg litt chilipepper. Den skal ikke bli sterk, det skal bare være en anelse sting i den.

Fyll:

• 2 auberginer = ca 500 g - skjæres opp. De suger veldig mye fett. Det gÃ¥r ca 1.5 dl olje. En del av fettet kommer ut igjen nÃ¥r de er ferdig stekt. Det kan du bruke til løk & hvitløk etterpÃ¥.
• 2 løk (250 g). Kjøp økologisk! De smaker mye bedre. Stek ved sterk varme i smør ett til to minutter.
• Salt.
• 250 g champignon Skjær i tykke skiver og ha oppi tomatsausen - de trenger ingen steking.

Montering:

Knekk lasagneplatene i to, så er det lettere å skjære stykker etterpå. Legg utover i bunnen av langpannen. Så halvparten av tomatsausen oppå. Alt fyllet med aubergine, løk og sopp. Lasagneplater. Så halvparten av den hvite sausen. Lasagneplater. Resten av tomatsausen. Lasagneplater. Resten av den hvite sausen. Ost. Nederst i ovnen på 250 grader. Hvis alt er varmt, går det veldig fort. Den skal stå nederst, slik at den raskt koker opp fra bunnen uten å bli svidd oppå. Du kan gjøre det samme med alle ovnsretter, også pizza.

Hilsen Bente Westergaard