Slik kaster du mindre mat

Vi kaster mer enn 300.000 tonn spiselig mat årlig. Undersøkelser har vist at mer enn halvparten av maten vi kaster kunne vært spist. Dette er et problem fordi produksjon av matvarer krever mye energi, landareal og gir store klimagassutslipp. Å kaste mindre mat er et viktig bidrag for å få ned våre klimagassutslipp og til å hindre matvaremangel i verden. Dessuten er det penger å spare på det.

En handleliste gjør butikkturen mer effektiv. Lag listen hjemme på kjøkkenet hvor du har oversikt over hva du har i skuffer og skap. Improviserte innkjøp på vei hjem fra jobb, på tom mage, fører ofte til at vi kjøper inn mer enn vi klarer å spise opp. Og restene i kjøleskapet blir glemt til de er for gamle og må kastes.

Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, en enslig fiskekake kan brukes som pålegg sammen med litt grønt, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, tørt brød kan bli strøkaving, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker - det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.

Oppskrifter på restemat:

• Vær så god! Kokebok for deg som vil spise mer miljøvennlig (Grønn Hverdag)
• Matvett.no (ForMat - Forebygging av matsvinn)

Sjekk hvordan de forskjellige matvarene skal oppbevares best. Dette står vanligvis på emballasjen. Kjølevarer bør stå kortest mulig tid i romtemperatur - under lunsjen for eksempel. Pakk rester inn i lufttette bokser og kjøl ned. Fisk og kjøtt oppbevares på glassplaten nederst i kjøleskapet, for her er det kaldest.

Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato og merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i orginalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes.

Varer med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes "Best før" eller "Best innen utgangen av". Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplingen. Lett bedervelige matvarer som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal derimot være merket med "siste forbruksdag". Denne datoen bør man respektere, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag.

På grunn av faren for salmonella i andre land, har EØS en regel om at egg bare kan stemples med 28 dager fra verping. I Norge fins det ikke salmonella blant høns, men vi må likevel følge EØS-reglene. I følge Opplysningskontoret for egg og kjøtt holder norske egg seg friske og gode i flere måneder hvis de oppbevares i kjøleskap.

Er du i tvil om eggene er for gamle, kan du sjekke ved å legge dem i en bolle med vann. Et ferskt egg vil synke, mens et gammelt vil flyte opp.

Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holde seg godt ut over datostemplingen.