Mikromiljøvern #4: Engangs eller flergangs?
Er flergangskopper mer miljøvennlige enn engangskopper? Sannheten er, som vanlig, mye mer komplisert enn man skulle tro.
Mens engangskopper gir mye avfall, og høyt energiforbruk i produksjonen sammenlignet med f.eks porselenskrus (siden krusene brukes mange ganger), har flergangskoppene høyere miljøbelastning i bruksfasen fordi de vaskes. Så, hvis man tar hensyn til alle tenkelige og utenkelige faktorer: Hva er mest miljøvennlig?
Noen har forsket på dette også. Ikke så rent få, faktisk. En av de nyere og mer grundige studiene kommer fra nederlandske TNO, og sammenligner miljøbelastningen mellom forskjellige kopper på en rekke miljøparametre: Forbruk av ikke- fornybare ressurser, globalt oppvarmingspotensiale og mye mer.
For å sammenligne miljøbelastningen fra så forskjellige faktorer som klima og miljøgifter, setter artikkelforfatterne en kostnad i Euro (€) for den totale miljøbelastningen. Resultatet ser du under. Klikk på diagrammet for større versjon.*
* I diagrammet er miljøbelastningen for porselenskopper er satt til 2/3 av tallet oppgitt i studien, fordi studien tok utgangspunkt i kaffekopp med skål, og fordi jeg antar at de fleste som jobber på kontor i Norge, som bruker flergangskrus, ikke bruker skål. Dermed blir den reelle miljøbelastningen mindre.
Konklusjon: Bruksmønster viktigere enn type kopp
Den viktigste konklusjonen i studien er at miljøbelastningen avhenger av deg, ikke av hva slags kopp du bruker. Jo flere ganger du bruker en kopp før du vasker (eller kaster) den, jo bedre for miljøet.
Hvis du i snitt bruker en vanlig porselenskopp to ganger eller mer før du setter den i oppvaskmaskinen, er den mer miljøvennlig enn engangskopper. Men hvis du bruker engangskoppene flere ganger, eller hvis du vasker porselenskoppen etter hver bruk, er det faktisk engangskoppene som kommer best fra sammenligningen.
Og står du i butikken og lurer du på hva slags engangskopper du skal kjøpe til en fest eller piknik: Papp er bedre enn plast.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.
Kristin Kinck Rannem
21.10.2011
Fin artikkel!
Lurer på om dere ut fra dette kan si noe om et litt beslektet tema, nemlig matboks kontra matpapir. På skolen til datteren min arrangerte de nemlig en matbokskonkurranse basert på myten(?) om at matboksen er mindre miljøbelastende enn matpair. Jeg er i utgangspunktet ikke helt overbevist – i alle fall ikke etter å ha lest artikkelen over, og dersom matboksen vaskes etter hver gang den brukes (og det gjør den jo gjerne).
Er det mulig for dere å si noe generelt om dette?
Hilsen Kristin
Lillian auflem
22.10.2011
Eg øurer på om grønn hverdag har sett seg inn i denne undersøkelsen ordentleg? For det er ein del ting som er kutta ut til fordel for eingngs i reknestykka og lagt til for fleirgangs som har lite relevans. Til dømes ser dei bort i frå embalasjen til eingongsprodukta, på grunnlag av at dette fult kan resirkulereast og dei meinar det er lite embalasje. For fleirbrukskoppane har ein lagt til grunn at dei vert brukt 1000 gongar, og at dei vert vaska i ei oppvaskmaskin som er tilknytt ein varmtvasstank som står og varmer vatnet konstant med tap av energi i dette leddet. Dei fleste maskiner er ikkje slik, og i vertfall tømde om natta. Samt utgifter til reinsing av kloakk er teke med, noko eg tykkjer er rart sidan dette er gråvatn og eigentleg ikkje er krav til reinsing. Dette verkar som eit bestillingsverk for meg, på same måten som at nokre undersøkelsar klarer å få resultat som viser at eingongsbleiar er betre for miljøet enn fleirgangs...
Håkon Lindahl
09.11.2011
Hei, Lillian! Jeg har ihvertfall forsøkt å sette meg inn i den. Det fins mange studier som tar for seg nettopp engangskopper vs flergangskopper, og de fleste er mye tydeligere enn denne på at engangskopper er bedre - men de har en tendens til å være mindre grundige.
Denne studien følger i all hovedsak ISO 14040 og 14044-standarden for livsløpsvurderinger, bortsett fra den siste delen, der man forsøker å summere miljøbelastningen fra forskjellige faktorer. At de faktisk følger standardiserte metoder er et godt utgangspunkt.
Men å følge en ISO-standard er ikke nødvendigvis noen garanti mot å gjøre rare valg. Det rareste valget i denne studien, etter min mening, at de går ut fra at flergangskrus også har skål. Det har ikke jeg sett mye til i norske kontorlandskap. Derfor har jeg forsøkt å ta hensyn til det ved å redusere miljøbelastningen fra oppvasken med en tredel, og resultatet av det ser du i tabellen over.
Men rapportens basisscenario oppgir forbruket til 0,0184 kWh per vask (og tørk) per kopp og skål. En normal oppvaskmaskin til hjemmebruk bruker ca 1 kWh per oppvask. Det betyr at man må presse inn omtrent 54 skåler og kopper i en slik oppvaskmaskin for å komme ned i 0,0184 kWh per sett, det tviler jeg på at er realistisk. Dermed er scenariet de oppgir ganske konservativt i forhold til energiforbruk.
Når det gjelder antall ganger koppene brukes: Studien ser på miljøbelastningen ved å servere en kopp varm drikke 1000 ganger, i forskjellige typer kopper. Innenfor den rammen ser studien på forskjellige livslengder for flergangskoppene, fra 500 til 3000 ganger, der 3.000 ganger er basisscenariet. Det gir ikke avgjørende utslag, det er selve oppvasken som drar miljøbelastningen opp.
Ellers: Følsomhetsanalysen (side 59 og utover) tar for seg de scenariene du nevner: Hva som skjer med engangskoppene etter bruk (forbrenning vs resirkulering), forskjellig energiforbruk i oppvaskmaskinen osv. Selv hvis man tar hensyn til disse usikkerhetsfaktorene, mener jeg at hovedkonklusjonene presentert her fremdeles holder. Mindre resirkulering gir høyere miljøbelastning for engangskoppene, men ikke nok til å forandre resultatet dramatisk.
Rolf
24.12.2011
Som tidligere treforedlingsingeniør (ikke lenger i bransjen), er det et par ting jeg bare må kommentere i denne artikkelen, og som er relevant for "papir debatten" generelt. Dette fordi mange miljøvernere har missforstått når det gjelder å redusere papir/papp bruken (skyldes inkompetanse). Skal vel heller ikke stikke under en stol at mange av miljøforkjemperne synes det er enklere å kritisere kopipapirbruken på kontoret enn deres eget forbruk av plast i hjemmet.
I særdeles nordiske land er ikke papir/papp produksjon skadelig for miljøet. Tvert imot er det gunstig for miljøet å felle trær - unge trær er mer effektive på CO2 absorpsjon samt hindrer "gjengroing". Ta da i betraktning at nye trær plantes ved hogst. Regnskogen derimot er noe helt annet, men har i hovedsak ingenting med vår papirproduksjon å gjøre.
Pappkrus som her nevnt, er i stor grad basert på resirkulert papir - miljøvennlig. Krever energi å gjenvinne papir? Ja, men da skulle man visst hvor mye energi som kreves for å smelte mineraler som benyttes ved produksjon av krus.
Angående plastbokser ift matpapir. Her er det ingen tvil - matpapir er det beste alternativet. Plast kan i seg selv sjeldent forsvares - ikke bærekraftig råstoff, og havner "ofte" i naturen som lite nedbrytbart materiale. Matpapiret vil raskt råtne til jord, og er i stor grad resirkulert papir.
Husk at det papirløse kontor vil aldri bli realitet, og masse papir vil alltid genereres (da er det fornuftig å ha gjenbruksmuligheter for et slikt bærekraftig materiale). Den dagen verden er papirløs, vil den være utrolig ineffektiv, og det vil igjen gi et høyere energiforbruk - slutt å rope på et papirløst kontor og slutt å kritisere bruk av papir.