Kretsløpsøkonomi
Skal vi sikre oss økonomisk vekst og trygghet på varig basis, må vi ta styring med hele kretsløpet og med hva slags vekst vi vil ha.
Ordet økonomi stammer fra det greske oikos som kan oversettes med hushold, det samme gjør ordet økologi (oikos + logos som betyr lære). Vi ser nå at den industrielle økonomien har påvirket de større økosystemene slik at temperaturen øker og at vi bruker mer ressurser enn det jorda klarer å reprodusere. Da tvinges vi til å se vår egen del av husholdet i sammenheng med resten av husholdet.
Bærekraftig vekst
Resten av husholdet, naturen og alt det levende livet på planeten, fungerer i kretsløp. Vi har alltid visst dette, årstidene kommer og går, generasjonene kommer og går, plantene vokser opp, dør og blir til jord som nye planter kan vokse i. Vannet danner et stort og viktig kretsløp. Fra havet dannes vanndamp som blir til skyer, vannet faller ned som regn, renner som bekker og elver tilbake til havet osv. Noen kretsløp er korte, andre er lange, men alt som lever og utvikler seg på jorden inngår i kretsløp.
I en begrenset periode kan noe vokse på bekostning av omgivelsene, men studerer vi det over et lenger tidsrom, vil vi se at vekstperioden bare er en mindre del av en syklisk, bølgende bevegelse. En art kan under gunstige betingelser vokse på andres bekostning, men før eller siden vil veksten føre til at disse gunstige betingelsene endres, da vil arten bli redusert, det kan skje gjennom underernæring, epidemier eller på andre måter.
Økonomien vår
En industriell økonomi basert på vekst i forbruk og produksjonsvolum kan bare fungere i et begrenset tidsrom. Ny teknologi kan forlenge vekstperioden, men bare for en periode. Dette gjelder vel å merke dersom vi med vekst mener vekst i volum. Dersom vi med vekst mener kvalitativ vekst, er det ingen slike begrensninger. Vi kan altså fortsette å utvikle økonomien og dermed også levestandarden dersom vi baserer den på bærekraftige kretsløp og satser på kvalitetsforbedringer innenfor en slik ramme. Vi kan gå fra forbruk til langbruk. I stedet for bruk og kast kan vi satse på få og verdifulle gjenstander, slik vi gjør med brukskunst og antikviteter - verdifulle fordi de er: vakre, nyttige og varige. Vi kan gå fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst.Grønn Hverdag har nå i snart 20 år hatt fokus på langbruk og hva vi kan gjøre i dagliglivet som forbedrer livskvalitet og sikrer et bærekraftig samfunn. Vi er opptatt at dette skal være mer enn snakk – derfor gjennomfører vi konkrete tiltak.
Produkters levetid
Grønn Hverdag og Remiks har hatt månedlige bruktmarkeder i Tromsø i seks år. Disse er meget populære og fører til økt bevissthet om at ting har en verdi og at ting ikke trenger og kastes når en er lei av dem. Det bidrar til at tingene går i kretsløp.
Byens bruktbutikker er også gode eksempler på bedrifter som er gode på kretsløpsøkonomi. Fretex og Miljøbutikken til Tromsprodukt er flotte ambassadører som fremmer en gjenbrukskultur. Disse bedriftene er også gode til å få folk i arbeid gjennom aktiv attføring. De bidrar til at arbeidssøkere får og beholder arbeid, og er pådrivere og partnere for inkluderende holdninger i arbeidslivet. De tilrettelegger og gir yrkeshemmede med redusert arbeidsevne opplæring og kvalifisering med målrettede arbeidsoppgaver. I en kretsløpsøkonomi er det viktig å sette mennesket i fokus og ta vare på og hensyn til de som ikke klarer seg så godt.
Reparasjon og gjenbruk
Å reparere og vedlikeholde ting er viktig i en kretsløpsøkonomi. I Tromsø finnes det en del bedrifter som reparerer hvitevarer, sko, møbler, sykler og andre ting. En oversikt over disse bedriftene finnes i Grønn Guide til Tromsø.
Dessverre er det ofte slik at det ikke lønner seg å reparere og ofte finnes det heller ikke tilgjengelige reservedeler. Men det skjer endringer gjennom at det stilles strengere krav om at nye produkter skal ha god kvalitet og det skal være mulig å bytte ut deler. Vugge til vugge er et nytt prinsipp som er i ferd med slå gjennom i industrien. Det går i korte trekk ut på å designe våres levevis og moderne forbruksgoder på en måte, at vårt avfall blir næringsstoffer for framtidige generasjoner av produkter, råmaterialer og sunne levende organismer.
Veien videre
Skal vi satse på en kretsløpsøkonomi, må vi utvide det økonomiske perspektivet til hele husholdningen, vi trenger det bredere faget øko. Vi kan satse på flere strategier, helst alle på en gang, det er ingen konflikt mellom dem:
- Fra kvantitativ til kvalitativ vekst
- Fra vinn-tap til vinn-vinn-relasjoner
- Fra materiell vekst til mental vekst
Høgskolen i Bodø har et eget studium innen økologisk økonomi som tar tak i disse utfordringene. Hvorfor er ikke universitetet i Tromsø mer interessert i dette?
Innlegget stod første gang på trykk i Nordlys den 11. november 2010.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.