Hekta på røtter
Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag
Det siste halvåret har det vært en tydelig nedgang i salget av frukt og grønnsaker som er rike på karbohydrater. – Nedgangen startet omtrent samtidig med at avisene begynte å skrive mye om lavkarbo-dietter. Vi tror det er en klar sammenheng, sa informasjonssjefen i Bama. Klart det er en sammenheng.
Særlig har det gått ut over potetsalget og rotgrønnsaker, som kålrot og gulrot. Det selges visstnok 12 prosent mindre enn året før. Jeg venter, sammen med kjendiskokker, på at dette lavkarbohysteriet skal gå over. Som potetelsker og fra nå av en ivrig forkjemper for rotgrønnsaker vil jeg nemlig, midt i lavkarbodebatten, hevde hvor sunt, billig og godt det er med både rotgrønnsaker og poteter.
Jeg er overbevist om at et allsidig og variert kosthold er det beste. At enkelte voksne kan bruke lavkarbodietter for å gå ned i vekt, både ser jeg fungerer og burde sikkert synes er helt greit. Men jeg liker det ikke helt likevel. At foreldre ber om lavkarbomat for ungene i barnehagen synes jeg er ille.
Bygdekvinnelaget har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker gjennom kampanjen "Hekta på røtter" at flere skal bli kjent med og benytte rotgrønnsaker, gjerne både norskproduserte og kortreiste.
Neida, vi gjør det ikke for å trosse lavkarboidealistene. Men fordi norske rotgrønnsaker smaker godt, er fargerike og næringsrike, der de inneholder både fiber, mineraler og vitaminer. Mange norsk tradisjonsretter er basert på rotgrønnsaker. Dessuten rotgrønnsaker på mange måter "våre egne råvarer". Og når rotgrønnsakene i tillegg er allsidige, de kan bakes, stekes, moses, kokes eller spises rå, og bli til både mat og drikke - da setter vi bare i gang!
Brandbu Bygdekvinnelag tjuvstarta forresten Hekta på røtter-kampanjen på juletrefesten der nissen kom med kurv med godteposer. Solveig Sangnæs benyttet anledningen til å fortelle at det lå en gulrot i årets pose, for når julefeiringa var ordentlig over skulle Bygdekvinnelaget i gang med et temaet - rotfrukter. I følge en av de yngre juletrefestgjestene var gulrøtter nesten like godt som smurfepastiller...
Rotgrønnsaker er så mye mer enn gulrot og kålrot, det er chioggiabete, gule beter, ingefær, jordskokk, kassava, nepe, pastinakk, pepperrot, persillerot, reddik, rettich, rødbeter, sellerirot, skorsonnerrot og søtpotet, og helt sikkert enda noen flere.
Nå er jeg spent på å høre om hva alle de dyktige bygdekvinnene rundt omkring i Norges land vil finne på. Blir det som i Potetåret et lag som lager egen grønnsakshage? Eller blir det fotokonkurranse, skolebesøk, rotgrønnsaksstafett eller puréselskap med divavri? Eller tirsdagskafé med tradisjonsmat basert på rotgrønnsaker?
Ikke aner jeg, men jeg ser fram til å følge kampanjen Hekta på røtter! Og gleder meg også til å samarbeide med bønder, leverandører, omsetningsledd og forbrukere for å finne på enda mer med rotgrønnsaker.
Norske grønnsaker smaker ekstra godt. Det har både med jordsmonn, klima og veksttid å gjøre, dette gir rotgrønnsakene ekstra god smak og høyt næringsinnhold. Når i tillegg rotgrønnsaker er svært rimelige mat, så har ikke jeg tid til å vente på at det skal bli trendy. Nei, løp, kjøp og bruk - bli hekta på røtter!
Kronikken sto første gang på trykk i Nationen.
Illustrasjonsfoto: Frukt.no
Se også; Oppskriftskonkurranse (Bygdekvinnelaget)
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.