Skadedyr i hagen
I en økologisk hage ønsker vi ikke å utrydde "skadedyrene", men holde dem på et nivå vi kan leve med, i naturlig balanse med nyttedyr. Lettere sagt enn gjort, men denne artikkelen hjelper deg et stykke på vei.
Hvert år bruker vi mer enn 100.000 tonn giftige sprøytemidler i hagene våre. Sprøytegiftene kan forurense vann, luft og jord og skade helsa vår. Sprøytemidlene dreper ikke bare skadedyr, men også nyttedyr som marihøner og blomsterfluer, og kan dermed føre til økt behov for sprøyting. Det går an å klare seg uten.
Ha tålmodighet med naturen
Lær av det som skjer i hagen. La fiendene til skadeinsektene få tid til å innfinne seg. Studér skadedyrene og prøv å finne ut hva som har gått galt. Insekter er lettest å finne morgen eller kveld, og gjerne på undersiden av bladene. Vanlige skadedyr i hagen er bladlus, bladteger, kålsommerfugl, gulrotflue og snegler.
Prøv samplanting
Hvis du planter urter, tagetes, ringblomst og hvitløk innimellom de plantene som er populære hos skadeinsektene, kan dette forvirre dem med lukter og farger og dermed dempe skaden. Tagetes er dessuten effektivt mot rotål i jorden.
Plukk bort insekter og skader
Skadedyr i hagen kan ofte med suksess plukkes vekk, særlig hvis hagen ikke er alt for stor. Leter du opp og fjerner kålsommerfugllarver og snegler, gjør du mye for å begrense skadene. Bladlus kan spyles bort med en kraftig stråle fra hageslangen. På roser sitter de gjerne tett på helt unge skudd, og er her lette å fjerne ved å stryke dem vekk med fingrene. Fjern blader og frukter som er angrepet av sykdom.
Beskytt med fiberduk
En spesiell fiberduk som legges over plantene i en kritisk periode, kan gi effektiv beskyttelse mot kålflue, kålsommerfugl, gulrotflue og jordlopper. I tillegg holder duken på varmen, samtidig som luft og fuktighet slipper til. Duken er så lett at den kan legges rett på plantene eller på jorda. Etterhvert som plantene vokser, følger duken med.
Lag middel mot bladlus
Hvis angrepet av bladlus er plagsomt, kan du prøve å sprøyte med denne blandingen; 5 liter vann, 1 1/2 dl rapsolje, 1 dl grønnsåpe, 1/2 ts bakepulver og 1 dråpe håndoppvaskmiddel.
Bekjemp brunsneglen
Noen skadedyr, gjerne helt nye arter i Norge, er såpass hissige at de ikke er velkomne i norsk natur. En av disse er brunsneglen, også kjent som mordersneglen og iberiasneglen, som kom til Norge på 1980-tallet i forbindelse med innførsel av blomster og jord. Den spiser planter og har få naturlige fiender hos oss. Derfor har den spredt seg raskt og gjort store skader i mange norske hager. Sneglen er en brun, brunrød eller mørkebrun snegl uten sneglehus. Den blir 7-15 cm lang, er ettårig og hver snegle kan legge opptil 400 egg.
RELATERTE ARTIKLER
Etterlyser grønnsakshager
Mat kan dyrkes i byer og forsteder, ved skoler, i parker, på gårder og balkonger, påtak og i vinduskarmen. Prosjektet Majobo vil nå samle 1000 gode eksempler på nettopp dette.
Dette kan du gjøre med eplene
Vi spurte Facebook-vennene våre om hvordan vi kan bli flinkere til å ta vare på frukt og bær fra hagen. Her er noen av tipsene vi fikk inn.
Valg av hagemøbler
Velg kvalitet, kjøp gjerne brukt og styr unna de tropiske tresortene når du kjøper hagemøbler.
Slik bekjemper du brunsneglen
Invaderes hagen din av brunsnegler? Her finner du tips om hvordan du bekjemper dem på en miljøvennlig måte.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.