Kompostering av matavfall

Matavfall som grønnsaksskrell, kaffegrut, muggent brød og gamle middagsrester utgjør omtrent en tredel av alt avfallet vårt. Ved å kompostere matavfallet hjemme, sparer vi miljøet for avfall og transport. Med en isolert binge kan vi omdanne matavfallet fra kjøkkenbenken gjennom hele året, og resultatet blir ypperlig gjødsel og jordforbedring til hagen.

• Se også: Kompostering av matavfall

Viktige krav til en kompostbinge for matavfall er at den skal være musesikker og godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren. En svanemerket kompostbinge er et trygt og godt valg når du vil kompostere matavfall gjennom hele året. En beholder på rundt 200 liter er passe stor til avfall fra 1-2 husholdninger. Sjekk om kommunen din gir tilskudd til kjøp av kompostbinge - søk på sortere.no. Er du nevenyttig kan du vurdere å lage din egen binge, men vær obs på at dårlig konstruerte binger kan tiltrekke seg skadedyr.

• Se Grønn Hverdags oversikt over anbefalte kompostbinger.

For å oppnå god nedbryting må du blande inn tørt kompoststrø sammen med matavfallet. Det kan du kjøpe, eller lage selv av kvister og grener som hakkes opp med en kompostkvern og tørkes. Litt tørt gress og løv kan også blandes inn i strøet. Legg gjerne et tykt lag med strø i bunnen av kompostspannet i kjøkkenbenken før du fyller opp med matavfall. Da blir ikke bøtten så grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser til matavfallet - de brytes langsomt ned og gjør det vanskelig å røre i komposten. Du må også ha noe praktisk å røre i komposten med.

• Forhandlere av strø og røreutstyr til komposten

Før oppstart skal man i de fleste typer beholdere legge et lag på 10-15 cm med grov kvist, for å skape et luftrom som sikrer lufttilførsel nedenfra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.

Begynn med å legge litt jord eller gammel kompost oppi. Fyll så jevnlig på med fire deler matavfall til en del strø. Rør litt i massen når du har oppi matavfallet.

Når beholderen er full og må tømmes, legger du matavfall som ikke er omdannet tilbake i komposten, mens resten legges i en haug til ettermodning i to til tre måneder før den tas i bruk som gjødsel.

Hvis det blir dårlig lukt eller det er lite varme i massen, er mangel på luft den vanligste feilen. Et hagegreip eller en luftestav gjør det lett å få til en skikkelig omrøring. Tilsett gjerne litt ekstra strø hvis massen er tett og fuktig. Komposten skal være litt fuktig, men ikke våt. Hold kantene rene - tørk av med tørkepapir som du putter oppi komposten. Finner du insektegg eller -larver så bland dem godt nedi, og fyll på matavfall og rør i komposten daglig i en periode. Med god aktivitet i komposten blir det for varmt for disse småkrypene.

Mange kommuner, avfallsselskap og noen hagelag arrangerer kurs i kompostering. Det kan være nyttig å få med seg før du går i gang, eller underveis. Hvis du vil ha et enkelt oppslagsverk om kompostering av matavfall, kan Grønn Hverdags bestselger Ren jord - håndbok i hjemmekompostering være til god hjelp.