Myter og fakta om sparepærer
Visste du at sparepærer kan gi lavere kvikksølvutslipp enn glødepærer, og at glødepærer ikke hadde lønt seg økonomisk selv om butikkene hadde kastet dem etter deg? Grønn Hverdag avliver noen seiglivede myter om sparepærer - og bekrefter noen.
Thomas Edisons en gang geniale oppfinnelse er på vei over i historien. Glødepærene skal gradvis fases ut, og i september 2012 blir de totalforbudt. Men er sparepærer noe bedre alternativ? De inneholder jo kvikksølv, og de bidrar til romoppvarming - sånn at vi ikke sparer noe strøm på å skifte dem ut. Eller?
Velg myte:
- Kvikksølvet i sparepærene er så farlig at det ikke lønner seg for miljøet å bruke dem – selv om de bruker mindre energi enn glødepærer.
- Glødepærer bidrar til romoppvarming. Det eneste vi oppnår ved å bytte til sparepærer, er at panelovnene skrur seg på tidligere. Besparelsen er lik null.
- Sparepærer gir stygt, kaldt og hardt lys.
- Sparepærer er dyre i innkjøp, og man sparer for lite strøm til at det lønner seg å bytte.
- Sparepærer kan gi hudkreft.
- Sparepærer kan gi migrene og epilepsi.
- Sparepærer fører til stress, konsentrasjonsvansker og depresjon.
- Sparepærer mister mye lysstyrke i løpet av levetiden.
Myte 1: Kvikksølvet i sparepærene er så farlig at det ikke lønner seg for miljøet å bruke dem – selv om de bruker mindre energi enn glødepærer.
Fakta: Kvikksølvet er sparepærenes store problem. Men strømproduksjon kan også føre til kvikksølvutslipp. Om vinteren fyrer danskene opp kullkraftverkene sine for å skaffe strøm til frosne nordmenn. Kullkraftproduksjon betyr ukontrollerte kvikksølvutslipp. I Danmark er det beregnet at de totale kvikksølvutslippene vil bli lavere – på grunn av mindre kullkraftproduksjon – ved å bytte til sparepærer.
Siden Norge er en del av det nordiske energimarkedet, kan bytte til sparepærer bety reduserte kvikksølvutslipp her også. Hvis vi blir flinkere til å levere lyspærer til gjenvinning, kommer sparepærene enda bedre fra sammenligningen.
Grønn Hverdag ønsker imidlertid en panteordning for lyspærer og annen småelektronikk i stedet for dagens returordning. En panteordning ville ført til at de aller fleste sparepærene ble levert til gjenvinning.
Hvis du knuser en sparepære, kan du tørke opp de små kvikksølvkulene med en fuktig klut, legge det i f.eks et syltetøyglass og sette lokket på. Glasset leveres som farlig avfall. Sparepærer inneholder såpass lite kvikksølv at dampen regnes som lite skadelig for mennesker. De gamle kvikksølvtermometrene inneholdt langt mer kvikksølv.
- Sparepærer med kvikksølv: Hva gjør vi hvis de knuses? (Folkehelseinstituttet)
Det fins også sparepærer som inneholder kvikksølvlegeringen amalgam, et fast materiale som ikke fordamper hvis sparepæren knuser. Også sparepærer med amalgam må leveres som farlig avfall.
Myte 2: Glødepærer bidrar til romoppvarming. Det eneste vi oppnår ved å bytte til sparepærer, er at panelovnene skrur seg på tidligere. Besparelsen er lik null.
Fakta: Ja, glødepærer vil bidra til romoppvarming. Men det er mer energieffektivt å varme opp boligen med apparater som er beregnet for oppvarming, for eksempel panelovner, eller enda bedre: varmepumper eller peisovner.
Panelovner er ofte montert under vinduer. Grunnen til det er at de bidrar til å stanse såkalt kaldras. Vinduene har dårligere isolasjonsevne enn veggen, derfor blir lufta ved vinduet blir kjølt ned. Kald luft er tyngre enn varm, derfor ”raser” den ned langs veggen under vinduet og ned på gulvet. Dette oppleves som trekk. En panelovn under vinduet vil varme opp den kalde lufta fra vinduet. På den måten unngår vi at det blir liggende kald luft langs gulvet, og vi får ikke trekkfølelsen. Glødepærer bidrar ikke til å stanse kaldras.
Dessuten er det bare deler av året vi har behov for eventuell overskuddsvarme fra lyspærene. Deler av året er denne varmen unødvendig, og på det varmeste må overskuddsvarmen ledes vekk mange steder – noe som også krever energi.
Myte 3: Sparepærer gir stygt, kaldt og hardt lys.
Fakta: Kvaliteten på sparepærer varierer. Hvis du velger en sparepære med varm lysfarge, kan den erstatte glødepærer og halogen i mange sammenhenger. Det vi oppfatter som varmt lys har en fargetemperatur på rundt 2.700 K. Fargetemperaturen kan du sjekke på den danske A-pærelisten, som administreres av Elsparefonden – det danske motstykket til Enova.
Fakta om fargekvalitet: Lysets evne til å gjengi farger vurderes på en skala fra 0-100 (RA-verdi). Dagslys har en RA-verdi på 100. Glødepærene ligger tett opptil dagslys med en RA-verdi på 99. Vanlige sparepærer har en RA-verdi på 80-85. På steder der du har behov for veldig god fargegjengivelse, kan det derfor være lurt å vurdere glødepærer eller halogen.
Du kan sjekke forskjellige sparepærers RA-verdi på den danske A-pærelisten.
Myte 4: Sparepærer er dyre i innkjøp, og man sparer for lite strøm til at det lønner seg å bytte.
Fakta: Selv om du hadde fått glødepærene gratis, hadde det lønt seg å bruke sparepærer. Her er et regnestykke som sammenligner en 60 watts glødepære med en levetid på 2.500 timer og en 11 watts sparepære, som gir like mye lys, med en levetid på 10.000 timer:
Myte 5: Sparepærer kan gi hudkreft.
Eksempel på avskjermet sparepære. Foto: Megaman
Fakta: Påstanden er sterkt overdrevet.
Det britiske Health Protection Agency (HPA) har gjennomført en studie som viser at uavskjermede sparepærer (de som ser ut som sammenkveilede lysrør og ikke som vanlige lyspærer) sender ut ultrafiolett stråling som kan være helseskadelig – hvis man oppholder seg mindre enn 2 centimeter fra lyspæren et par timer hver dag. HPA råder ikke forbrukere til å skifte ut sparepærene, men til å benytte avskjermede sparepærer i lyskilder som kommer tett på huden.
Eksempel på uavskjermet sparepære. Foto: Matthew Bowden, sxh.hu
Sparepærer sender ikke ut annen stråling enn den som fins i dagslys. Hvis det er mindre enn 2 cm mellom pæren og huden, svarer strålingen fra en uavskjermet sparepære til strålingen en solrik sommerdag. Hvis det er mer enn 30 cm mellom pæren og huden, er strålingen mindre enn på en solrik vinterdag.
Myte 6: Sparepærer kan gi migrene og epilepsi.
Fakta: Det fins per i dag ingen forskningsresultater som entydig dokumenterer at dagens sparepærer kan gi migrene eller epilepsi.
De gamle typene sparepærer blinket 100 ganger i sekundet. Det ble oppfattet som flimrende lys, og kunne utløse epilepsianfall hos epileptikere og migreneanfall hos migrenepasienter. Men alle sparepærer på markedet i dag er høyfrekvente, med ca. 60.000 svingninger i sekundet. Det høye antallet svingninger, kombinert med måten sparepærene er satt sammen på, gjør at de ikke flimrer.
Noen migrenepasienter og epileptikere mener at også de nye typene sparepærer utløser anfall, men sammenhengen er vanskelig å bevise vitenskapelig.
Myte 7: Sparepærer fører til stress, konsentrasjonsvansker og depresjon.
Fakta: Det er ikke vitenskapelig bevist at sparepærer kan forårsake konsentrasjonsvansker, stress eller annet ubehag, selv om noen hevder de opplever ubehag i nærheten av sparepærer.
Det er viktig med godt lys når man jobber, og det er viktig å unngå flimrende lys. Dagens sparepærer flimrer ikke, men fargegjengivelsen kan være dårligere enn for glødepærer.
Myte 8: Sparepærer mister lysstyrke i løpet av levetiden.
Fakta: Ja, men det gjør glødepærer også. En test fra Forbrukerrådet (2010) viste at sparepærer taper mellom 4 og 24 prosent av lysstyrken etter 3.000 timer. Til sammenligning mister en glødepære omtrent 10-15 prosent av lysstyrken i løpet av levetiden, som typisk er ca 2.500 timer.
Kilder:
- Elsparefonden
- Lyskultur
- Nasjonalt folkehelseinstitutt/Teknisk Ukeblad
- Megaman
- Enova anbefaler
RELATERTE ARTIKLER
Lyspærer
Glødepærer er ut, og snart forbudt. LED-pærer og sparepærer gjør det mulig å lyse opp huset med langt lavere strømforbruk enn før.
KOMMENTARER
Logg inn eller opprett brukerkonto for å kommentere.
Øivind
11.01.2011
Veldig mye bra info om sparepærer her, men myte 3 er jeg ikke enig i at kan avmytifiseres enda. Selv med en fargetemperatur på 2700 K vil sparepærer avgi et kaldere lys på grunn av en lavere RA-verdi. Man ser godt forskjell på en glødepære med RA = 100 og en sparepære med RA = 85. Av den grunn bruker jeg inntil videre glødelamper og halogenpærer i oppholdsrom og sparepærer i gangen, som arbeidslys på kjøkken, på loft, do etc.
Håkon Lindahl
12.01.2011
Enig i det, Øivind. RA-verdi er nevnt i andre avsnitt under myte 3, men jeg endret første avsnitt til at sparepærer med varm lysfarge kan erstatte glødepærer i mange sammenhenger. Opprinnelig stod det at man neppe kan se forskjell, og det er ikke alltid riktig.
Christoph Moritz
19.01.2011
Hei, jeg er fra Tyskland og her er det mange diskusjoner om sparepærer på nettet. Visste dere at New Zealand var en av de første som innførte et forbud mot vanlige lyspærer og at dem har allerede har opphevd det igjen? Etter alt jeg har hørt og lest synes jeg at det var veldig fornuftig.
Jeg har funnet noe på youtube som er kanskje interessant for dere:
http://www.youtube.com/watch?v=6CVLa_tRslY&feature=related
Der finnes også flere filmer
hilsen
Christoph
Håkon Lindahl
20.01.2011
@Christoph: Det aspektet som videoen du linket til tar opp har vært undersøkt - jf myte 5 i artikkelen. Det er lite som tyder på at vanlige sparepærer er farlige ved normal bruk. Hvis man bruker de avskjermede typene, slipper det praktisk talt ingen UV-stråling gjennom. Britiske helsemyndigheter fraråder å oppholde seg nærmere enn 30 cm fra en uavskjermet sparepære i mer enn en time i døgnet.
http://www.hpa.org.uk/NewsCentre/NationalPressReleases/2008PressReleases/081009Emissionsfromcompactfluorescentlights/
Det stemmer av New Zealand har opphevet forbudet, men årsaken er uklar. Det jeg har lest tyder på at årsakene er politiske - ikke at det er fordi sparepærene er farlige.
Her er en oversikt over hvilke land som skal fase ut tradisjonelle lyspærer: http://en.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_incandescent_light_bulbs
Bitte
07.02.2011
Jeg er blitt anbefalt å unngå sparepærer av alle slag fordi de ikke har hele fargepsekteret og er litt blålige uansett om de sies å være "varme". De blinker også, selv om de nyere er bedre enn de eldste. Fargespekteret i både sparepærer og lysrør er slik at de kan hindre produksjonen av melatonin som gir oss god søvn. Blinkingen er også uheldig selv om vi ikke registrer den. I tillegg kommer stråling hvis vi er nærmere lampen/røret enn 1/2 meter.
Så løsningen er ledlys - hvis en ikke vil bruke vanlige lyspærer eller hallogenpærer, - som begge avvgir mye varme.
Så da er det fint om dere skriver mere om ledlamper, led pærer med vanlig sokkel og utviklingen av alt ledlys. Her er det også viktig at blåfargen blir endret mere mot fullspekter og varme toner.
Hilsen Bitte
Christoph Moritz
09.02.2011
Hei Bitte,
det stemmer dessverre. P.g.a. altfor mye blått lys blir kroppen stresset, når den vanligvis skal slappe av om kvelden. I tillegg er det skadelig for øynene. Det er omtrent som om du ikke bruker solbrille ute når solen skinner. Blinkingen eller flimmringen stresser også. I en undersøkelse (20 år) med sykehuspersonal som var over lang tid utsatt for lysrør, viste det seg at dem hadde 70% høyere sjanse til å få brystkreft (kvinner) og 110% høyere sjanse til å få prostatakreft (menn). De ansatte hadde for lite melatonin, som også beskytter mot kreft.
Mange tror at led lamper er så mye bedre, men dem har samme ulempene bortsett fra kvikksølvet. Nesten samme fargespekteret (for mye blå) og de blinker også.
Sparepærer har vel ikke noe med "grønn" å gjøre. Folk blir syke av dem ikke bare under produksjonen i kina men også her hos oss.
Denne videoen om klimaeventyret er en skikkelig eye-opener, ytterst interessant:
http://www.youtube.com/watch?v=H3IhIUBghPc&feature=related
hilsen
Christoph
Bitte
02.03.2011
Hei dere grønne
Jeg har fått høre at ledlys ikke blinker - her står det noe annet. Hva er riktig?
Det har kommet ledpærer som ikke er veldig blå, men er enda bedre pærer snart å få tak i? Prisen er dessuten skyhøy, så det er vel også noe som bør forbedres.
Butikkene har hele vegger fulle av alle slags lyspærer - HJELP - det trengs virkelig korrekt og viktig fakta ut til oss forbrukere. Det er lett å bli fristet til å kjøpe en ny lampe som skal være så mye bedre ennn alt annet. Men lyspærene den bruker står det lite om og om ledningene også stråler, vet ikke engang de som selger lamper.
Og hvordan kan det tillates at sparepærer blir framhevet som løsning for alt og alle uten motforestillinger i både reklame og i informasjon fra Staten?
Hilsen Bitte
Håkon Lindahl
04.03.2011
Sparepærer har definitivt noen ulemper, og den viktigste er sannsynligvis kvikksølvet. Men fordelene opphever antakelig ulempene, ihvertfall hvis sparepærene blir samlet inn. En panteordning for smålelektronikk, som Grønn Hverdag arbeider for, vil løse mye av dette problemet.
LED-pærene kan være blålige, ja, men det fins varmhvite varianter også. De er dessverre dyre foreløpig.
Mer info om LED:
http://www.goenergi.dk/forbruger/produkter/belysning/lysdioder/fakta-om-lysdioder
Med LED-pærer slipper vi kvikksølvproblemet, og de har etter alt å dømme framtiden foran seg. Men det er en ung teknologi, og omsetningen i privatmarkedet er foreløpig ikke så veldig stor - derfor er prisene stort sett høye. Etter hvert som omsetningen øker vil prisene gå ned.
Om LED og blinking: http://cflfluorescent.com/led-lighting-offers-major-health-benefits-when-compared-to-conventional-counterparts-2/, http://www.energystar.gov/index.cfm?c=lighting.pr_what_are
Jeg er forsåvidt ikke enig i at sparepærer framheves som et alternativ helt uten motforestillinger, selv om det nok legges mest vekt på energisparing i den offentlige debatten. Men det gjøres mye bra arbeid for å sammenligne den totale miljøbelastningen mellom forskjellige typer lyspærer, og de fleste vurderinger konkluderer med at glødepæren kommer dårligst ut.
Her er en interessant rapport fra Osram, som sammenligner miljøbelastningen mellom LED-pærer, vanlige sparepærer og glødepærer fra vugge til grav. Den konkluderer med at LED er best for miljøet, og at glødepærer scorer dårligst på alle parametre. http://www.osram-os.com/osram_os/EN/About_Us/We_shape_the_future_of_light/Our_obligation/LED_life-cycle_assessment/OSRAM_LED_LCA_Summary_November_2009.pdf
Christoph: Fint om du kan oppgi kilder til undersøkelsene du refererer til, da er det lettere å mene noe om dem. Når det gjelder global oppvarming kan vi gjerne diskutere det også, men det er kanskje ryddigst å ta den diskusjonen i en egen tråd?
Green simplicity
07.03.2011
Det er ingen nyhet at ny teknologi bringer med seg nye problemer. Derfor mener jeg generelt vi må se oss om etter andre løsninger på miljøproblemene enn de teknologiske.
Når det gjelder belysning, kan vi begynne med å utnytte naturlig lys bedre. Det beste hadde jo vært hvis dette ble tatt hensyn til før bygninger ble oppført, men det går også an å gjøre enkle grep selv.
Lyse vegger og speil sender lyset tilbake i rommet. Arbeidsbord og benker kan plasseres foran et vindu i stedet for i en mørk krok. Det går an å velge kveldsaktiviteter som ikke krever så mye lys - det forbereder også kroppen best for nattesøvnen.
Marius Kotsbak
08.03.2011
Nummer 2 er faktisk i stor grad fakta i Nord-Europa (og forsåvidt i resten av den kalde verden):
http://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/story/2009/03/04/mb-light-bulbs.html
Mens det i varme deler av verden sparer dobbelt (både lyskostnad og kjølebehov).
Håkon Lindahl
09.03.2011
Hei Marius, denne studien er bl.a omtalt hos Treehugger: http://www.treehugger.com/files/2009/03/cfls-greenhouse-gases.php
Det er ingen tvil om at glødepærer avgir varme som til dels kommer til nytte, men bare deler av året, og ikke på en veldig effektiv måte. For det første: HVIS argumentet om at nesten all varmen fra glødepærene kommer til nytte er riktig, avhenger miljøvennligheten av hva man varmer opp med. Har du en varmepumpe, for eksempel, sparer du garantert energi ved å skifte til sparepærer.
For det andre: En tradisjonell varmekilde, for eksempel en panelovn, er designet for å spre varmen i rommet. En glødepære er ikke designet for det formålet, dermed risikerer man at energien ikke utnyttes effektivt.
Linn
14.03.2011
Hei, jeg lurer litt på regnestykket deres. De sparepærene med varmt lys jeg finner i butikken koster 80-90 kr, og vanlige 60W glødepærer fra Osram har levetid 1000 t. Hvor får man tak i varmlys-sparepærer til 50 kr og 5-kroners 60W med 2500 t levetid?
Simen Olsen
16.03.2011
"Store deler av året er denne varmen unødvendig, og på det varmeste må overskuddsvarmen ledes vekk mange steder – noe som også krever energi."
- Påstanden "STORE deler av året" er vel ganske overdrevent? I hvert fall her i Tromsø trenger vi varmetilførsel til boligene ca 50 av 52 uker i året. Ytterligere et par uker kan nok være diskutable i og med at vanlige elektriske innretninger som lys, vaskemaskin, varmtvannstank, vannkoker, TV osv gir nok bidrag de dagene det er over ca 15 grader ute og sol. Dvs. ikke behov for ytterligere oppvarming med ovner.
Simen Olsen
16.03.2011
Myte 2 og 4 samstemmer ikke. I myte 4 er det ikke medtatt varmeavgivelsen man har nytte av ca 48-50 uker i året. Selv om lyspærer ikke motvirker kaldras så bidrar det likevel til huset varmetilskudd med 100% energieffektivitet.
Ellers så savner jeg litt info om LED-baserte sparepærer og halogen-baserte sparepærer. Tittelen på artikkelen sier ikke noe om at den kun omtaler 1 av de 3 sparepæretypene.
Simen Olsen
16.03.2011
Jeg glemte å nevne en ting. Høsten 2010 var det en sak om en tysk produsent av glødetrådpærer som hadde redefinert sitt produkt fra lyskilde med biproduktet varme, til varmekilde med biproduktet lys. Ser man på energiregnskapet for glødetrådpærer (98% av energien omdannes til varme) så er jo den siste definisjonen langt mer korrekt. EU har ingen juridiske restriksjoner mot salg av disse varmekildene. I praksis kan man dermed fortsatt kjøpe helt vanlige gammeldagse lyspærer i butikker i EU.
Håkon Lindahl
16.03.2011
Simen: Enova regner med 9 måneders fyringssesong i snitt, realiteten er mye lavere for mange (og litt høyere for noen).
Man får ikke 100 prosent varmeutnyttelse fra en glødepære. Den er, i motsetning til panelovner, ikke designet for å spre varmen i rommet. Bortsett fra det er jeg enig - myte 4 tar ikke hensyn til at _noe av_ varmen fra glødepærer blir utnyttet.
Ang LED og halogen: Du finner litt mer info om det her: http://www.gronnhverdag.no/nor/Bolig/Energi/Lyspaerer/(language)/nor-NO. Halogen er en såpass liten forbedring sammenlignet med glødepærer at det ikke er noe vi anbefaler.
Peik
17.03.2011
Fyringssesongen der de fleste bor er ca 7-8 mndr... Det er klart at bytting til sparepærer har minimalt å si for strømforbruket i Finnmark og Troms der fyringssesonegen er mye lenger.
Håkon Lindahl
17.03.2011
Ett poeng til: Varmen fra glødepærer er per definisjon elektrisk oppvarming, med litt dårligere virkningsgrad (siden noe av varmen ikke utnyttes) enn en panelovn. Generelt er oppvarming med strøm en dårlig idé. En varmepumpe utnytter strømmen omtrent tre ganger mer effektivt enn en panelovn. Har man andre oppvarmingskilder enn strøm (eller fossilt brennstoff), er det sannsynligvis lønnsomt for miljøet å bytte til sparepærer eller LED - selv om man har et visst utbytte av varmen fra glødepærene.
Men du har selvsagt rett i at "store deler av året" er en overdrivelse, Simen - jeg fjernet det fra artikkelen.