Fakta om scampi

Scampi, den tropiske kjempereken, har i løpet av noen få tiår blitt verdens mest solgte sjømatprodukt. Etterspørselen er stigende og bare i Norge importerte vi 2 363 tonn reker fra asiatiske land til en verdi av 144 millioner kroner i 2011. Men det er mange grunner til å la posen med scampi bli liggende i frysedisken. Ødelegging av mangroveskogene og korallrev, utpining av fiskeressurser, barnearbeid og alvorlige brudd på menneskerettighetene er de mest alvorlige utfordringene knyttet til den moderne rekeindustrien.

Produksjon av scampi

Produksjon av scampi foregår enten i oppdrettsanlegg eller på reketrålere. Globalt produseres det omtrent 5 millioner tonn årlig. Anslagsvis 60 prosent av alle rekene som eksporteres stammer fra oppdrett, i følge FN-organisasjonen FAO. Både oppdrett og tråling etter reker er problematisk for miljøet.

Den blå revolusjonen innen havbruk de siste 30-40 årene har satt fart i industriell oppdrett av reker og annet sjømat verden over. Rekeoppdrett foregår i store jordbassenger i nærheten av havet. Store mengder gjødsel brukes for å øke produksjonen av plankton, som er hovednæringskilden til scampi. Etter fire til seks måneder tømmes bassengene og rekene blir høstet. I prosessanleggene blir rekene vasket, sortert og foredlet. De arealkrevende oppdrettsanleggene for scampi er den viktigste årsaken til at de frodige mangroveskogene langs kysten forsvinner.

Viltfanget scampi fra reketrålere er ikke et bedre alternativ. Reketråling påfører store skader på korallrev og er dessuten den fangstmetoden som har størst bifangst av andre arter. Kun to prosent av den totale mengden sjømat som produserer kommer fra reketråling, men bransjen står for en tredjedel av all bifangst. For hver reke som produseres, blir det opp til 15 kilo bifangst – store deler av denne bifangsten blir kastet, i følge Wikipedia.

Miljøproblemer

Mangroveskogen forsvinner: Våtmarksområder, spesielt mangroveskogene i land som Thailand, Bangladesh, Vietnam og Ecuador, har blitt hogget ned for å gjøre plass til oppdrettsanlegg. Mangrover er trær og busker som er tilpasset å vokse i saltvann i tropiske strøk og er en viktig del av økosystemet. Selv om mangroveskogene utgjør kun sju prosent av kystområdene i areal, er de opphavet til halvparten av verdens fiskeressurser. Nedhogging av mangroveskogen er ødeleggende for de lokale fiskeriene.

Et oppdrettsanlegg utnyttes i fem til ti år før marken er forurenset, og ny skog må kappes for å lage nye bassenger. Områdene legges brakk og er uegnet til matproduksjon. I følge FNs matvareorganisasjon har 20 prosent av mangroveskogene forsvunnet de siste 25 årene. I Thailand er to tredjedeler av mangroveskogen hugget ned, og rekeoppdrett er en viktig årsak til dette. Greenpeace hevder at opp mot 38 prosent av mangroveskogene har blitt ødelagt på grunn av rekeoppdrett.

Når skogen kappes ned forsvinner også beskyttelsen mot tsunamier og stormer. Klimautviklingen bidrar til mer ekstremvær, som gjør lokalbefolkningen mer utsatt for naturkatastrofer. I tillegg er skogsområdet, spesielt mangroveskoger, viktige kilder for binding karbondioksid og andre drivhusgasser.

Vannforurensing: Områder nær oppdrettsanlegg for scampi er utsatt for forurensing gjennom vann fra disse anleggene, som ofte inneholder avfallsprodukter fra dyr, store mengder salt, og rester etter antibiotika og kjemiske biprodukter. Denne forurensingen truer ferskvannskilder som elver, innsjøer og andre depoter.

Sykdomsutbrudd: Fortettet ansamling av scampi i rekefarmer, med opptil 4 tonn reker på et halvt hektar, har forårsaket sykdomsutbrudd og parasittangrep med alvorlige konsekvenser for bestanden. I 1988 mistet Taiwan hele avlingen på grunn av et virusutbrudd, og rekeindustrien i landet har ennå ikke kommet tilbake. Den omfattende bruken av skadedyrmiddel for å bekjempe parasitter og andre organismer i de sykdomsutsatte rekefarmene utgjør en helserisiko for mennesker.

Omfattende bruk av antibiotika har ført til oppblomstring av antibiotika-resistente bakterier. Fra 1991 til 1995 døde over 10.000 mennesker i et kolerautbrudd i Ecuador forårsaket av smittsomme vibrion-bakterier som oppstod på grunn av overforbruk av antibiotika i landets rekeindustri. En rekke vanlige antibiotikatyper i rekeindustrien har blitt forbudt i vestlige land fordi de potensielt kan være kreftfremkallende.

Utarming av det biologiske mangfoldet: Rekefangst og -oppdrett truer livsgrunnlaget for 400 millioner mennesker i verdens mest fattige land. Tråling etter reker ødelegger de svært frodige korallrevene, som i likhet med mangroveskogen inneholder store deler av verdens fiskeressurser. Høy bifangst fra tråling truer også flere arter, blant annet den utrydningstruede havskilpadden.

Fangst av rekeyngel til oppdrett foregår med finmasket myggnett. For hver rekeyngel som fanges, kastes 50 fiskeyngel og andre mindre dyr, noe som marginaliserer øvrig sjøliv i området. Også fôring av scampi går ut over annet sjøliv: Det krever tre kilo med fiskeproteiner for å produsere ett kilo scampi.

Sosiale problemer

Lokalbefolkningen og arbeidere ved scampi-fabrikker betaler den egentlig prisen for vestlig hunger etter billige kjempereker. Her er noen av de sosiale problemene forårsaket av scampi-produksjon:

Slavekontrakter: Scampi-industrien har i stor grad sluppet unna det internasjonale søkelyset på dårlige arbeidsforhold. Rapporten The true cost of shrimp, som ble utgitt av Solidarity Center i 2008, dokumenterte alvorlige forhold for arbeidere i rekeindustrien i Thailand og Bangladesh. I Thailand ble det avslørt omfattende misbruk av gjestearbeidere fra Myanmar, menneskesmugling og slavekontrakter. For noen få skarve dollar per måned, hvor mesteparten gikk til å betale gjeld til menneskesmuglere, arbeidet unge kvinner 18-timers skift med å rense reker.

Lokalbefolkning betaler prisen: Oppdrettsanlegg opptar store arealer og forringer livsgrunnlaget for lokale fiskere. Hundretusenvis av mennesker tvinges til å flytte fra områder der det har bodd mennesker i generasjoner – uten å motta noen form for kompensasjon. Når mangroveskogen forsvinner, mister lokalbefolkningen også tilgangen på trevirke. Protester fra lokalbefolkningen slås hardt ned på, og i følge Naturskyddsföreningen har drap blitt knyttet til rekeindustrien i minst elleve land, blant andre Thailand, Indonesia og Vietnam.

Barnearbeid: Barnearbeid er også utbredt i rekeindustrien. De thailandske myndighetene og ILO samarbeider om å bekjempe den verste formen for barnearbeid i landets reke- og fiskeindustri.

Miljømerket scampi

Finnes det økologisk eller bærekraftig produksjon av scampi? Svenske Naturskyddsföreningen har undersøkt rekefarmer sertifisert av den tyske miljømerkingen Naturland. I sin rapport «I grunnliga vatten» fra 2011 besøkte de utvalgte anlegg i Ecuador som produserer Naturland-merket scampi. De avslører at flere av de mest sentrale kravene i merkeordningen blir ignorert, blant annet kravet om nydyrking av ødelagt skog. I tillegg dokumenterer de manglende sosialt ansvar og respekt for menneskerettigheter, blant annet ved ulovlig å nekte lokale fiskere tilgang til fiskeområder. Den svenske organisasjonen anbefaler ikke å spise scampi, selv ikke miljømerket. Les mer om kampanjen Anti-scampi. Naturland tilbakeviser anklagene i et skriv til organisasjonen.

Marine Stewardship Council, som WWF anser som den beste miljøsertifiseringen for sjømat, godkjente i august 2011 den første tropiske rekefiske fra den australske Spencer-bukta i det indiske hav. Det er ikke kjent om den vestlige kongereken selges i Norge, men hold øye med MSC-merket sjømatprodukter.

SPØRSMÅL OG SVAR

- Hva er problemene med å spise scampi?

- Industriell oppdrett av scampi har blitt ansett som den viktigste årsaken til at mangroveskogene langs kystområder forsvinner. Ukritisk bruk av giftstoffer, gjødsel og antibiotika fører til miljø- og helseproblemer. Lokalbefolkningen får livsgrunnlaget sitt ødelagt gjennom utpining av fiskeområder og tap av jordbruksland. Barnearbeid er utbredt i rekeindustrien og det har blitt påvist slavelignende arbeidsforhold for arbeidere i blant annet Thailand og Bangladesh.

- Er viltfanget scampi et godt alternativ?

- Viltfanget scampi er ikke et godt miljøargument. Tråling etter reker forårsaker skader på sårbare korallrev. Stor mengde bifangst (opp til 15 kilo per kilo reke) er medvirkende til at blant annet havskilpaddene er utrydningstruet.

- Hva med miljømerkede scampi?

- Den svenske Naturskyddsföreningen går ikke god for miljømerket eller økologisk scampi. Undersøkelser de har gjort på det tyske Naturland-merket viser at de viktigste kravene til merket ikke følges opp av de lokale farmene.

WWF har rødlistet all scampi på sin liste over sjømat, bortsett fra miljømerkede scampi. Det såkalte Shrimp Aquaculture Dialogue, som WWF, FAO, Verdensbanken, UNEP og NACA samarbeider med er i sluttfasen i å etablere internasjonale sertifiserte standarder som skal minimere de miljømessige og sosiale følgende av rekeoppdrett.

Restauranter og kantiner som vil bli miljømerket med Svanen kan ikke selge scampi. Scandic-hotellene i Norge, har også en policy på ikke å servere scampi.

- Hva skal jeg spise i stedet?

- Scampi ser kanskje delikat ut på tallerkenen, men smaken er forholdsvis anonym. Det finnes mange alternativer du trygt kan spise. Teinefanget reker fra Canada er store reker med mye smak. Vanlige reker, blåskjell, krabbe, kongekrabbe, kamskjell og kreps fra lokale fiskere er andre alternativer.