Fakta om scampi

Rekedam i Indonesia. Foto: Herman Gunawan

Fakta om scampi

Scampi, kongereker, kjempereker, tigerreker – yndet krepsdyr med mange navn. Få nordmenn er klar over at det finnes gode grunner til å la den bli liggende i frysedisken.

Per S. Moen, Håkon Lindahl Seperator 06.02.2012 Del/Tips Skriv ut

Reke eller kreps? 

Scampi er egentlig et annet navn for sjøkreps (Nephrops Norvegicus). I Norge brukes navnet imidlertid om tropiske kjempereker.

De to dominerende artene tropiske reker på det norske markedet er tigerreker (Penaeus Monodon) og Vannamei (Litopenaeus Vannamei). Sistnevnte er gjerne noe mindre og billigere enn tigerreker.

Scampi, den tropiske kjempereken, har i løpet av noen få tiår blitt verdens mest solgte sjømatprodukt. Etterspørselen er stigende, og bare i Norge importerte vi 2363 tonn reker fra asiatiske land til en verdi av 144 millioner kroner i 2011.

Men det er mange grunner til å la posen med scampi bli liggende i frysedisken. Ødelegging av mangroveskogene og korallrev, utpining av fiskeressurser, barnearbeid og alvorlige brudd på menneskerettighetene er de mest alvorlige utfordringene knyttet til den moderne rekeindustrien.

Produksjon av scampi foregår enten i oppdrettsanlegg eller på reketrålere. Globalt produseres det omtrent 5 millioner tonn årlig. Anslagsvis 60 prosent av alle rekene som eksporteres stammer fra oppdrett, i følge FN-organisasjonen FAO. Ca 75 prosent av oppdrettet foregår i Asia, resten hovedsakelig i Latin-Amerika.

Scampiindustrien har i dag enorme sosiale og miljømessige problemer. Inntil en troverdig sertifiseringsordning er på plass, fraråder Grønn Hverdag å kjøpe scampi.

Mer om scampi:

Etiske produkter

Vintage- og økoklær, grønne frisører, kompostbeholdere, tøybleier og økomat på døra. Finn de gode alternativene her!

Hvor grønn er du?

Test dine kunnskaper om miljø og etikk i denne uhøytidelige quizen!

Viderefører arbeidet til Grønn Hverdag

Grønn Hverdag har meldt oppbud og blitt slått konkurs, men Norges to største miljøorganisasjoner inngår samarbeid for å videreføre arven. Målet er å få opp miljøengasjementet i den norske befolkningen.