Din guide til miljøvennlig, dyrevennlig og etisk forbruk

Du er her:

Forsiden >

Bakgrunn >

Diamanter

Diamantring. Foto: Stephen Durham/Flickr.com

Om diamanter, etikk og miljø

Diamanter er blendende vakre – men historien bak er ikke fullt så vakker.

Per Steinar Moen Seperator

02.01.2012 Del/Tips Skriv ut

Vi kjøper edle metaller og edelstener når vi ønsker å formidle vår dypeste kjærlighet eller markere en viktig begivenhet. Derfor er det kanskje enda viktigere at gaven som gis bort ikke har påført andre mennesker lidelser eller ødelagt naturen.

Se også; Unngå gull, sølv og edelstener.

Fakta om diamanter

Diamanter, som er karbon utsatt for høyt trykk, er det hardeste vi har av naturlige mineraler og er ettertraktet som edelstener. Utvinningen skjer enten i gruver, ved vasking i strandkanter og elver eller ved boring i havområder. I dag utvinnes diamanter i 19 land, hvor Australia, Kongo, Russland, Botswana, Sør-Afrika, Angola og Namibia er de største produsentene.

I mange afrikanske land er det lite industriell utvinning av diamanter. I stedet for graver hundretusenvis av menn og barn ut diamanter under skitne, farlige og vanskelige forhold. De fleste tjener under enn dollar om dagen. Dette arbeidet utføres stort sett kun ved hjelp av håndkraft med verktøy som hakker, spader og siler.

Årlig utvinnes det 26 tonn diamanter til en verdi av 9 milliarder dollar, omtrent halvparten kommer fra det sentrale og sørlige Afrika. I tillegg produserer diamanter syntetisk, nesten utelukkende til industrielt bruk. De uslepne naturdiamantene blir så kuttet og slipt til edelstener. Omtrent 70 prosent av all verdens diamanter målt i vekt blir kuttet og slipt i India, før det da ender opp hos diamantselgere og gullsmeder, som selger disse til en verdi av 57 milliarder dollar. Omtrent to-tredeler av verdens smykkediamanter selges i USA, hvor skikken med diamant som forlovelsesring er utbredt.

Arbeidskostnadene ved utvinning og sliping av diamanter utgjør en prosent av verdien i butikk. Den mest arbeidsintensive arbeidet med diamanter skjer i stor grad i utviklingsland.

Sosiale problemer

Diamantindustrien har forårsaket store lidelser for mange mennesker gjennom tidene. Her er de største sosiale problemene forårsaket av diamantindustrien:

Konflikt- eller bloddiamanter: Inntekter fra diamantproduksjon og smugling finansierer voldelige regimer eller grupperinger som terroriserer sivilbefolkningen.
Ressursforbannelse: Inntekter fra diamantindustrien som ikke kommer samfunnet til gode. Noen av landene med de største forekomstene av diamanter er blant verdens fattigste. Heldigvis ser vi endringer, hvor mer åpenhet og større industriell utvinning (for eksempel ved boring i havbunnen) gjør det lettere å kontrollere inntektene.
Barnearbeid foregår i stor utstrekning i uregulerte gruver og sliping av de minste diamantene.
Farlige arbeidsforhold i uregulerte gruver der utvinningen foregår med håndkraft med spader, hakker og siler. Det manuelle arbeidet er svært krevende. Arbeiderne får så dårlig betalt at de ikke har muligheten til å investere i utstyr som ville gjort arbeidet lettere og sikrere.
Konflikt mellom urbefolkningens rett til land og diamantindustriens ekspandering i utsatte områder, inkludert i vestlige land som Canada og Australia.

Konfliktdiamanter

Diamanter er lett å smugle og kan gi en svært god fortjeneste. Derfor har de også blitt brukt til å finansiere, forsterke og forlenge blodige konflikter i mange afrikanske land som Angola, Kongo, Liberia og Sierra Leone. Mange millioner mennesker har blitt drept, lemlestet eller har blitt fordrevet på flukt som følge av diamantfinansierte terroren – en oversikt over de største konfliktene finner du på nettsiden til The Conflict-free Diamond Council. Begrepet bloddiamanter eller konfliktdiamanter defineres av FN som uslepne diamanter som brukes av opprørsbevegelser eller deres allierte til å finansiere konflikter som tar sikte på å undergrave lovlige regjeringer.

Som svar på dette ble den såkalte Kimberley-prosessens sertifiseringsordning etablert i 2003.

Kimberley-prosessen

Kimberley-prosessen, etter den sørafrikanske diamantbyen, er et sertifiseringssystem for rådiamanter som ble iverksatt i 2003. Ordningen pålegger medlemsland å sertifisere opprinnelsen til rådiamantene og hindre at diamanter fra konfliktområder havner i distribusjonskjeden. Medlemsland kan kun handle med andre medlemsland.

I enkelte afrikanske land har Kimberley-prosessen ført til økt åpenhet i diamantindustrien og økte offentlige inntekter som kommer alle innbyggerne til gode. Siden 90-tallet har andelen av bloddiamanter på verdensmarkedet sunket fra det enkelte hevdet var 20 prosent til kanskje én prosent i dag (som likevel utgjør vel 900 millioner dollar årlig). Den kraftige nedgangen skyldes først og fremst at det har blitt inngått en rekke fredsavtaler i det vestlige og sørlige Afrika uavhengig av Kimberley-prosessen.

Dessverre har medlemslandene ikke vært i stand til å løse store problemer som truer tilliten til Kimberley-prosessen. Alle beslutninger skal være basert på konsensus, noe som har ført til at regionale allianser har lagt ned veto for å sette i gang nødvendige tiltak mot blant annet Zimbabwe. Kongo, som har det rullerende formannskapet, tillot sommeren 2011 import fra det Mugabe-kontrollerte diamantfeltet i Marange. Dette på tross av mange rapporter om brudd på menneskerettighetene, inkludert voldtekt, barnearbeid og massedrap på diamantgravere. Global Witness, organisasjonen som var en av initiativtakerne til ordningen, truer med å trekke seg fra Kimberley-prosessen. Det foregår andre alvorlige brudd på menneskerettigheter i deler av industrien som er regulert av offentlige myndigheter, men disse diamantene sertifiseres som konfliktfrie. Forbindelsen mellom diamanthandelen og brudd på menneskerettighetene er altså ikke helt brutt.

Barnearbeid

Barnearbeid er utbredt i diamantbransjen, spesielt når det kommer til kutting og sliping. Store deler av denne produksjonen skjer i Asia, hvorav India står for 70 prosent av all produksjon målt i vekt. På grunn av billig arbeidskraft slipes de minste diamantene i India. Diamanter med vekt ned mot et tusendels gram skal slipes ned til en diamant med femti fasetter, og da lønner det seg å ha et svært godt syn. På tross av at barnearbeid er ulovlig i India, sier Janine Roberts i sin bok fra 2003 at «loven blir ignorert. Skarpe, unge øyner er høyt verdsatt av diamanthandlere».

På tross av store overskudd i diamantindustrien, mottar arbeiderne og barna fattigslige lønner, og de arbeider i farlige omgivelser som kan gi dem lungesykdommer, slitasjeskader og skader på synet. Titusenvis av barn arbeider opp til 16 timer om dagen, uten mulighet til å leke eller å gå på skole. Én av ti diamantarbeidere i Surat, det største området for diamantindustrien i India, er barn.

Barnearbeid forekommer også i utvinningen av diamanter. I 2003 avslørte BBC at tusenvis av barn arbeider i diamantgruver i Sierra Leone. Journalisten rapporterte at et stort antall barn i alderen sju til 16 år arbeider i gruvene i Koidu, «De arbeider fra åtte til atten, og utfører hardt arbeid som graving i jord».

Ressursforbannelse

Det er vanskelig å kontrollere diamantindustrien når utvinningen skjer på overflaten, slik at alle med en spade, bøtte og sil kan utføre arbeidet. Land som Sierra Leone, Kongo, Angola og Elfenbenskysten, der diamanter blir vasket opp i elver og finnes rett under overflaten, har kjempet hardt for å kontrollere det som blir kalt verdens verste ressursforbannelse. Diamanter og andre verdifulle ressurser har heller ikke bidratt økonomisk til landet, men tvert i mot forsterket konflikter. Det er et paradoks at Angola, som både har svært rike oljefelt og rike diamantressurser, er et av verdens fattigste land.

Derimot har blant annet Namibia og Botswana, med sine underjordiske diamantdepoter, klart å kontrollere industrien på en helt annen måte. De største selskapene er delt femti-femti mellom diamantselskapet De Beers og de nasjonale myndighetene. Diamantene utgjør en viktig inntektkilde som kommer landenes innbyggere til gode.

Miljø

Det er flere miljø-utfordringer i produksjonen av diamanter:

Arealkrevende: Gruvedrift tar opp store arealer, både i selve bruddet og den nødvendige infrastrukturen som anlegget krever
Bruk av energi og utslipp forbundet med energibruk
Avfall fra produksjonen, i hovedsak store mengder steinmasse som flyttes under graving etter diamanter
Høyt vannforbruk
Konsekvenser for det biologiske mangfold

Støv fra utvinningen av diamanter kan forårsake luftveisinfeksjoner og lungesykdommer både for arbeidere og mennesker i lokalmiljøet. Svært store mengder stein må knuses for å finne diamanter, og både under utvinning, videre prosessering og transport avgis det mye støv.

Diamantindustrien leter etter nye kilder etterhvert som tidligere kjente kilder tømmes. Flere nye produksjonssteder i nordområdene har blitt satt i drift. Blant annet har Canada fått en større diamantindustri. På tross av høyere miljøstandarder, har industrien blitt kritisert for å finne sted i sårbare naturområder. I desember 2006 kritiserte Alvin Fiddler, en representant for urbefolkningsorganisasjonen Nishnawbe Aski Nation, De Beers planer om åpne diamantgruver i de senvoksende boreal granskogene i nordområdene. Han mente de kunne være til stor skade for områdenes økosystemer.

Spørsmål og svar

Hva er hovedproblemene med diamanter?

De siste 10-15 årene har fokuset vært på såkalte konfliktdiamanter eller bloddiamanter: Smugling av diamanter og diamanthandel har finansiert blodige konflikter i det sørlige og østlige Afrika. I dag mener man at mellom 1 til 3 prosent av all diamanter gir inntekter til opprørsgrupper, på tross av at verdenssamfunnet har reagert ved å innføre sertifisering av rådiamanter (den såkalte Kimberley-prosessen). Barnearbeid er ikke uvanlig, særlig under sliping – hvor skarpt syn er nødvendig for å gjøre en god jobb. I tillegg – som all gruvedrift – er også diamantutvinning en belastning på naturen.

Hva er Kimberley-prosessen?

Kimberley-prosessen er diamantindustriens bekjempelse av konfliktdiamanter. 75 godkjente medlemsland kan eksportere og importere rådiamanter seg i mellom, for å unngå at man handler med diamanter fra gerilja- og opprørsgrupper.

Hvor får jeg kjøpt konfliktfrie diamanter?

Kimberley-prosessens sertifisering av konfliktfrie rådiamanter har gjort veien vanskeligere å selge konfliktdiamanter på verdensmarkedet. Men ordningen er langt fra vanntett. Global Witness, en av organisasjonene som etablerte Kimberley-prosessen, mener nå at forbrukeren ikke kan vite om diamantene de kjøper er konfliktfrie. Medlemslandene i Kimberley-prosessen har ikke klart å håndtere vanskelige situasjoner, sist da de godtok å importere diamanter fra det omstridte diamantfeltet Marange i Zimbabwe. Dessuten omfatter ikke sertifiseringen diamanter fra nasjonale myndigheter som bruker inntekter fra diamanter til å undertrykke sin egen befolkning.

Finnes det etiske diamanter?

Å finne diamanter som garantert er produsert under gode sosiale og miljømessige forhold er vanskeligere. Det finnes ingen uavhengige akseptable sertifiseringer av etiske smykker og diamanter, og vi kjenner heller ikke til større leverandører som leverer etiske diamanter til det norske markedet. Et diamantsmykke inneholder som regel også gull – som heller ikke kan karakteriseres som et etiske produkt.

Hva er alternativet til diamanter?

Perler er et godt alternativ til diamanter i smykker. Naturperler er eksklusive, vakre og omgitt av det samme forfengelige mystikken som diamanter, men uten de samme sosiale kostnadene som diamanter. Miljøproblemene er også langt mindre enn ved utvinning av diamanter.

Hva med imitasjoner og syntetiske diamanter?

Syntetisk diamant. Foto: Steve Jurvetson/Flickr.com

Hvis du vil slippe billigere unna – både av hensyn til din samvittighet og privatøkonomi – får du kjøpt diamantimitasjoner av kubisk zirkona eller syntetisk moisanitt. Disse imitasjonene reflekterer lyset som en vanlig diamant. Syntetiske diamanter – eller laboratoriumlagde diamanter – har de samme fysiske egenskapene som naturlige diamanter, men blir i hovedsak brukt til industriformål. Dette kan kanskje endre seg. Gemolocical Institute of America, som står bak en utbredt standard for evaluering av naturdiamanter, har nylig også akseptert å standardisere syntetiske diamanter. Skal du kjøpe smykker med syntetiske diamanter, må du nok oppsøke utenlandske nettbutikker – men hvem vet hva norske gullsmeder kan tilby om noen år?

Les mer:
Conclict Diamonds (Global Witness)
Diamonds (Wikipedia)
The Diamond Industry (Duke University)
Diamond Mining and the Environment Fact Sheet (World Diamond Council)

RELATERTE ARTIKLER

Velg smykker med omhu

Smykker med gull, diamanter og andre edle metaller og edelstener er ofte forbundet med miljøproblemer, brudd på menneskerettigheter, konflikter og utnytting av arbeidskraft under produksjon. Men det fins gode alternativer.