- Sushi-boomen ødelegger verdenshavene

God, sunn og vakker mat på få minutter - det er ikke rart vi omfavner sushien. Men i USA har sushi-entusiast og fiskeekspert Casson Trenor lenge bekymret seg for næringens manglende respekt for havets ressurser.

Overfiske

Casson Trenor er fiskeekspert i Greenpeace USA med en brennende lidenskap for sushi. Han har skrevet boken Sustainable Sushi og startet opp Nordamerikas (og kanskje verdens) første bærekraftige sushirestaurant. Foto: Kristen Policy

- Sushi baserer seg i dag på et uholdbart, destruktivt fiske som ikke har noe med den hyllest til havet som sushi i utgangspunktet er, sier han i et intervju i siste nummer av Grønn Hverdag Magasin.

Mye av problemet er at man i stor grad bruker de samme fiskeslagene til sushi verden rundt, i steden for å lage lokale tilpasninger. Dermed blir etterspørselen stor etter noen få arter, og de blir overfisket. Ett eksempel er blåfinnet tunfisk - en populær sushifisk som har fått redusert bestanden med 90 prosent siden 60-tallet. En annen populær og problematisk gjest på sushitallerkenen er scampi, eller kjempereke. Både viltfanget og oppdrettet scampi forårsaker store skader på natur og miljø. 

Se også; Guide til bærekraftig sushi

Hele verden på tallerkenen

Oslo fikk sin første japanske restaurant i 1985. Siden den gang har interessen for sushi bare vokst og vokst. I 2010 var totalmarkedet for sushi i Norge på 346 mill, en økning på 17 prosent fra året før, ifølge Eksportutvalget for fisk. 

Også i fiskerinasjonen Norge kommer mye av sjømaten til sushi langveisfra. Agnete Ryeng, forsker på forbrukervaner i forhold til sushi og sashimi ved Nofima, forteller at laksen dominerer. Kveite, tunfisk, kamskjell, smørfisk, hamachi/yellowtail og scampi brukes også mye. På spørsmål om hvor sjømaten kommer fra svarer hun:

- Noe er norsk, for eksempel laks og kveite, og noe importeres. Jeg vet at blant annet noe tunfisk kommer fra Sri Lanka, kingfish fra New Zealand, hamachi fra Australia, scampi fra Thailand og kamskjell fra Frankrike. Flere av aktørene jeg har snakket med sier de får sjømat fra hele verden.

Mangler informasjon

- Unngå tunfisk, scampi og ål! Det oppfordrer leder for havmiljøprogrammet i WWF, Karoline Andaur. Disse tre typene sjømat utpeker seg nemlig som verstinger på den norske sushitallerkenen. Ellers er det et problem at det er vanskelig å få informasjon om sjømaten som brukes. Ofte vet ikke engang restaurantene hvor råvarene kommer fra. 

- Veldig mye importeres og det kan være vanskelig å få rede på hvilken art det er, hvor den kommer fra og om den er villfanget eller fra oppdrett. Det gjør det vanskelig å vurdere om den er bærekraftig eller ikke, sier Andaur.

Grønn sushi er mulig

Sardin sushi. Mindre fisker reproduserer seg raskt og det gjør dem mindre motstandsdyktidge mot et hardt fisketrykk. Dessuten er de en mer effektiv proteinkilde enn store fisker. Foto: Kristen Policy/ Sustainablesushi.net

Casson Trenor ville gjerne vise at bærekraftig sushi er mulig, og i 2006 åpnet han sushibaren Tataki i San Francisco. 

- En av måtene å skape mer bærekraftig sushi på er å bruke mer grønnsaker, så du vil finne mer grønnsaker på menyen. Det brukes villaks istedenfor oppdrettslaks, du får sardiner og makrell istedenfor blåfinnet tunfisk. Og det behøver ikke koste mer. En del av den fisken vi bruker er ikke dyrere, det handler ofte om fiskeslag som man tradisjonelt har sett litt ned på og behandlet dårlig. De har mulighet til å bli riktig lekre hvis de håndteres med respekt, forteller han.

Sushi-restauranten Rå Epok i Sverige vil også gjerne fornye sushi, og serverer lokalfisket gjørs, abbor, røye og regnbueørret. Restauranten serverer av prinsipp ingen rødlistede fiskeslag.

- Bransjen har ansvaret 

Trenor mener et altfor stort ansvar legges på forbrukeren, og at folk flest umulig kan holde seg oppdatert på hva som skjer i havet og med de ulike fiskeslagene. Derfor må kokkene og bransjen ta vare på havet for alle andre, mener han:

- Får du dine penger fra havet, har du også et ansvar for å beskytte det.

Ingen tvil om at det må være et mål at vi kan gå på en sushibar og spise med god samvittighet. Men når blir dette en realitet, tro? Inntil videre kan vi gjøre en innsats ved å be om sushi uten scampi, tunfisk og andre rødlistede fiskeslag.

Intervjuet med Casson Trenor sto første gang på trykk i Camino Magasin nr. 21.