"Same procedure as last year?"

Ole Andreas Hoen er miljørådgiver i Grønn Hverdag Nord

Vi har gått inn i et nytt år, og kan konstatere at vi fortsatt lever i et land og en tidsalder som gir våre innbyggere en nesten uvirkelig velstand og trygghet.

Imidlertid gir utsiktene i et litt lengre perspektiv grunn til uro, fordi vi står over for en rekke utfordringer som enkeltvis er problematiske, og som sammen kan gjøre de kommende tiår radikalt annerledes enn vi forventer.

Felles for dem alle er at de er knyttet til vekst, eller rettere sagt eksponentiell vekst.

Forstår vi konsekvensene?

Noen sier at menneskets største feil er vår manglende evne til å forstå konsekvensene av eksponentiell vekst, og utsagnet har noe for seg. Vi er svært vante til å høre om prosentvis vekst - eksempelvis 3 % årlig vekst i økonomien. Slike tall høres ofte ikke så imponerende ut. En annen måte å uttrykke det samme som prosentvis vekst, er å si at etter en viss tid vil mengden ha doblet seg. Dette er ganske enkelt, det er bare å dele tallet 70 på prosentverdien - så med 3 % årlig vekst vil økonomien ha doblet seg etter vel 23 år.

Etter nye 23 år vil den igjen ha doblet seg, og vil nå være fire ganger større enn i utgangspunktet. Så åtte ganger større, så 16 ganger større. Etter hundre år vil vi ha en økonomi - et samlet forbruk - som er 19 ganger større. Dette er konsekvensen av tre små prosentpoeng årlig vekst.

Hvis vi lager oss en graf som viser eksponentiell vekst, vil den ha tilnærmet form som en hockeykølle. Den stiger sakte over lang tid, for så å bøye markant av oppover og skyte nesten rett til himmels når vi passerer et kritisk punkt. Dette er ikke noe problem så lenge det ikke finnes noe tak som grafen kan stange mot, men dersom denne veksten baserer seg på et grunnlag som ikke er ubegrenset, vil man raskt nå en bråstopp for veksten opp mot himmelen.

Energi er avgjørende

Et åpenbart eksempel er befolkningsveksten på jorden. Ved begynnelsen av 1800-tallet levde rundt en milliard mennesker i verden - det tok vel 120 år før dette hadde doblet seg til to milliarder. I 1974 hadde tallet igjen doblet seg til fire, og de mest sannsynlige beregningene sier at vi vil ha åtte milliarder mennesker på jorden mot slutten av 2020-årene.

Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette i det uendelige, og rett nok, vi antar at veksten vil avta og at befolkningen på jorden vil stabilisere seg midlertidig på mellom ni og ti milliarder i siste del av dette århundret.

"Midlertidig" ikke fordi veksten vil ta seg opp igjen, men fordi vi ikke vil klare å brødfø så mange over særlig lang tid - befolkningen i verden vil reduseres igjen. Hvilket nivå som er bærekraftig over tid er avhengig av mange ting, men først og fremst energi.

Det er nemlig billig energi som har gjort det mulig for oss å bli så mange mennesker på jorden, og å skaffe oss så høy materiell levestandard som vi har i mange land. Dette skyldes i all hovedsak oljen, godt hjulpet av naturgass og kull. Olje er en fantastisk energikilde. Den er ekstremt konsentrert - dersom du skulle skyve bilen din med muskelkraft, ville du brukt tusen dagsverk for å flytte den like langt som du kan kjøre på én tank med bensin. Energien som finnes i fossilt brensel, er det som har gjort oss mennesker i stand til å bygge opp den enorme infrastrukturen vi omgir oss med, og som skaffer oss alt fra livsnødvendigheter som mat og vann til unødvendigheter som kokebøker og boblebad.

Har nådd toppen

Vi kan derfor anta at økningen i utvinning og forbruk av olje også følger en graf tilsvarende veksten i verdens befolkning og vår velstand? Enkelt sagt - ja, det gjorde den. Jeg sier gjorde, fordi verden samlet sett ikke har klart å øke produksjon av olje på snart syv år, og ikke har muligheter til å gjøre det mer heller.

Vi har nådd det som av mange kalles "peak oil", altså toppen av kurven for hvor mye olje vi klarer å utvinne. Dette er rimelig bombesikkert - vi vet i all hovedsak hvilke reserver som finnes igjen, og nye funn er helt marginale i forhold til de mengdene vi forbruker globalt.

I tillegg er gjenværende reserver - både i tradisjonelle former og i nye slik som skifergass og oljesand - mye vanskeligere tilgjengelig og krever radikalt mer energi for å utvinnes. Dermed blir det dyrere å fremskaffe energien, og nettomengden energi man sitter igjen med etterpå er stadig minskende.

Utfordrende fremtid

Vi har altså passert det punktet i historien der tilgangen på billig energi vokste i takt med våre behov. Selv om vi har en rekke andre energikilder som supplerer oljen, inkludert kjernekraft, er disse forsvinnende små sett i forhold til det økende behovet i verden samt den minskende tilgangen på olje. Det er flere mennesker i verden, med økende forventninger og behov, som skal dele på mindre mengder energi som blir stadig dyrere å fremskaffe. Fremtiden kan derfor bli mer utfordrende enn vi skulle ønske. Vi har ikke muligheten til å velge mellom å bygge opp en mer bærekraftig økonomi eller å fortsette som før - store endringer tvinger seg fram i løpet av de neste tiårene uansett hva vi ønsker.

Det valget vi har, er hvorvidt vi skal gjøre disse endringene mens vi fortsatt har muligheten til å gjennomføre dette på en kontrollert og varsom måte - eller om vi skal vente til vi står med ryggen mot veggen. Et nytt år gir nye muligheter, som vi gjerne sier. Vi bør bruke dem vel.

Kronikken sto første gang på trykk i avisa Nordlys 09.01.12