Myter og fakta om sparepærer

Av Håkon Lindahl, Grønn Hverdag

Thomas Edisons en gang geniale oppfinnelse er på vei over i historien. Fra 1. september er det forbudt å importere matte glødepærer til EU. Deretter går det slag i slag til de siste glødepærene forbys i 2012. Men er sparepærer noe bedre alternativ? De inneholder jo kvikksølv, og de bidrar til romoppvarming - sånn at vi ikke sparer noe strøm på å skifte dem ut. Eller?

• Myte 1: Kvikksølvet i sparepærene er så farlig at det ikke lønner seg for miljøet å bruke dem – selv om de bruker mindre energi enn glødepærer.
• Myte 2: Glødepærer bidrar til romoppvarming. Det eneste vi oppnår ved å bytte til sparepærer, er at panelovnene skrur seg på tidligere. Besparelsen er lik null.
• Myte 3: Sparepærer gir stygt, kaldt og hardt lys.
• Myte 4: Sparepærer er dyre i innkjøp, og man sparer for lite strøm til at det lønner seg å bytte.
• Myte 5: Sparepærer kan gi hudkreft.
• Myte 6: Sparepærer forårsaker migrene og epilepsi.
• Myte 7: Sparepærer forårsaker stress, konsentrasjonsvansker og depresjon.

Myte 1: Kvikksølvet i sparepærene er så farlig at det ikke lønner seg for miljøet å bruke dem – selv om de bruker mindre energi enn glødepærer.

Fakta: Sparepærer inneholder kvikksølv, og det gjør ikke glødepærer. Men strømproduksjon kan også føre til kvikksølvutslipp. Om vinteren fyrer danskene opp kullkraftverkene sine for å skaffe strøm til frosne nordmenn. Kullkraftproduksjon betyr ukontrollerte kvikksølvutslipp. I Danmark er det beregnet at de totale kvikksølvutslippene blir lavere – på grunn av mindre kullkraftproduksjon – ved å bytte til sparepærer.

Siden Norge er en del av det nordiske energimarkedet, kan bytte til sparepærer bety reduserte kvikksølvutslipp her også. Hvis vi blir flinkere til å levere lyspærer til gjenvinning, kommer sparepærene enda bedre fra sammenligningen.

Grønn Hverdag ønsker imidlertid en bedre returordning for lyspærer og annen småelektronikk enn den vi har i dag. En panteordning ville ført til at de aller fleste sparepærene ble levert til miljømessig forsvarlig behandling.

Hvis du knuser en sparepære, kan du tørke opp de små kvikksølvkulene med en fuktig klut, legge det i f.eks et syltetøyglass og sette lokket på. Glasset leveres som farlig avfall/spesialavfall. Sparepærer inneholder såpass lite kvikksølv at dampen regnes som lite skadelig for mennesker. De gamle kvikksølvtermometrene inneholdt langt mer kvikksølv.

Det fins også sparepærer som inneholder kvikksølvlegeringen amalgam, et fast materiale som ikke fordamper hvis sparepæren knuser. Også sparepærer med amalgam må leveres som farlig avfall.

- Til toppen av siden

Myte 2: Glødepærer bidrar til romoppvarming. Det eneste vi oppnår ved å bytte til sparepærer, er at panelovnene skrur seg på tidligere. Besparelsen er lik null.

Fakta: Ja, glødepærer vil bidra noe til romoppvarming. Men det er langt mer energieffektivt å varme opp boligen med apparater som er beregnet for oppvarming, for eksempel panelovner, eller enda bedre: varmepumper eller peisovner.

Panelovner er ofte montert under vinduer. Grunnen til det er at de bidrar til å stanse såkalt kaldras. Vinduene har dårligere isolasjonsevne enn veggen, derfor blir lufta ved vinduet blir kjølt ned. Kald luft er tyngre enn varm, derfor ”raser” den ned langs veggen under vinduet og ned på gulvet. Dette oppleves som trekk. En panelovn under vinduet vil varme opp den kalde lufta fra vinduet. På den måten unngår vi at det blir liggende kald luft langs gulvet, og vi får ikke trekkfølelsen. Glødepærer bidrar ikke til å stanse kaldras.

Dessuten er det bare deler av året vi har behov for eventuell overskuddsvarme fra lyspærene. Store deler av året er denne varmen unødvendig, og på det varmeste må overskuddsvarmen ledes vekk mange steder – noe som også krever energi.

- Til toppen av siden

Myte 3: Sparepærer gir stygt, kaldt og hardt lys.

Fakta: Kvaliteten på sparepærer varierer. Hvis du velger en lyspære med varm lysfarge, kan du neppe se forskjell på lyset fra den og en glødepære. Det vi oppfatter som varmt lys har en fargetemperatur på rundt 2.700 K. Fargetemperaturen kan du sjekke på den danske A-pærelisten, som administreres av Elsparefonden – det danske motstykket til Enova.

- Til toppen av siden

Myte 4: Sparepærer er dyre i innkjøp, og man sparer for lite strøm til at det lønner seg å bytte.

Fakta: Selv om du hadde fått glødepærene gratis, hadde det lønt seg å bruke sparepærer. Her er et lite regnestykke som sammenligner en 60 watts glødepære med en levetid på 2.500 timer og en 11 watts sparepære, som gir like mye lys, med en levetid på 10.000 timer:

Myte 5: Sparepærer kan gi hudkreft.

Fakta: Det britiske Mattilsynet, Health Protection Agency (HPA), har gjennomført en studie som viser at uavskjermede sparepærer (de som ser ut som sammenkveilede lysrør og ikke som vanlige lyspærer) sender ut ultrafiolett stråling som kan være helseskadelig – hvis man oppholder seg mindre enn 2 centimeter fra lyspæren et par timer hver dag. HPA råder ikke forbrukere til å skifte ut sparepærene, men til å benytte avskjermede sparepærer i lyskilder som kommer tett på huden.

Sparepærer sender ikke ut annen stråling enn den som fins i dagslys. Hvis det er mindre enn 2 cm mellom pæren og huden, svarer strålingen fra en uavskjermet sparepære til strålingen en solrik sommerdag. Hvis det er mer enn 30 cm mellom pæren og huden, er strålingen mindre enn på en solrik vinterdag.

Eksempel på avskjermet sparepære. Foto: Megaman	Eksempel på uavskjermet sparepære. Foto: Matthew Bowden / www.sxc.hu

- Til toppen av siden

Myte 6: Sparepærer forårsaker migrene og epilepsi.

Fakta: Det fins ingen forskningsresultater som dokumenterer at dagens sparepærer kan gi migrene eller epilepsi.

De gamle typene sparepærer blinket 100 ganger i sekundet. Det ble oppfattet som flimrende lys, og kunne utløse epilepsianfall hos epileptikere og migreneanfall hos migrenepasienter. Men alle sparepærer på markedet i dag er høyfrekvente, med ca. 60.000 svingninger i sekundet. Det høye antallet svingninger, kombinert med måten sparepærene er satt sammen på, gjør at de ikke flimrer.

Enkelte migrenepasienter og epileptikere mener at også de nye typene sparepærer utløser anfall, men sammenhengen er ikke bevist.

- Til toppen av siden

Myte 7: Sparepærer forårsaker stress, konsentrasjonsvansker og depresjon.

Fakta: Det fins ingen forskningsresultater som dokumenterer at sparepærer kan forårsake konsentrasjonsvansker, stress eller annet ubehag, selv om enkelte hevder de opplever ubehag i nærheten av sparepærer. Det er viktig med godt lys når man arbeider, og det er viktig å unngå flimrende lys. Dagens høyfrekvente sparepærer flimrer ikke.

- Til toppen av siden

Kilder:

- Elsparefonden
- Lyskultur
- Nasjonalt folkehelseinstitutt/Teknisk Ukeblad
- Megaman
- Enova anbefaler