Du er her: Grønn Hverdag / Barn / Tester og undersøkelser / Miljøgift i tåteflasker og smokker
Miljøgift i tåteflasker og smokker
En undersøkelse fra Grønn Hverdag viste at en rekke tåteflasker og narresmokker på det norske markedet var laget av en type plast som kan avgi miljøgiften bisfenol A under bruk.
Undersøkelsen førte til at samtlige bisfenol A-holdige tåteflasker og smokker forsvant fra butikkene. Alle tåteflasker og smokker som selges i norske butikker nå er uten bisfenol A, og er derfor trygge valg.
Undersøkelsen ble utført etter et initiativ fra NRK Forbrukerinspektørene.
Se også pressemelding
I dyreforsøk har bisfenol A vist hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter, og det er mistanke om at stoffet kan ha de samme effektene på mennesker. Stoffet regnes også som miljøskadelig, og står på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter. Bisfenol A inngår i plasttypen polykarbonat, som er vanlig å bruke i tåteflasker og smokker.
Hva er polykarbonat og bisfenol A?
Polykarbonat er en hard og gjennomsiktig plasttype, som brukes i en rekke produkter. "Byggesteinen" i polykarbonat er bisfenol A, og studier har vist at polykarbonat-plast avgir bisfenol A under bruk, f.eks ved friksjon og oppvarming.
Det er også dokumentert at det først og fremst er slitt polykarbonat som avgir bisfenol A. Nye tåteflasker og narresmokker vil normalt avgi lite av det tvilsomme stoffet. Stoffet avgis blant annet ved oppvarming og friksjon.
Polykarbonat-plast er noen ganger merket med tre piler i trekant og tallet 07 i midten, men denne merkingen er ikke obligatorisk, og ikke alle produkter er merket. Derfor er det vanskelig for forbrukere å unngå stoffet.
Er bisfenol A farlig?
Få kjemikalier er like omdiskutert i fagmiljøene som bisfenol A. Laboratorieforsøk og funn i miljøet har vist at bisfenol A har hormonforstyrrende effekter på mange dyr, og at stoffet blant annet kan bidra til redusert fruktbarhet og skader på kjønnsutvikling. Det store spørsmålet er hvor farlig stoffet er når mennesker eksponeres for små doser, for eksempel når stoffet avgis fra polykarbonat-flasker og narresmokker.
Ekspertene er uenige. Den amerikanske tungvekteren National Toxicology Program (NTP) mener det er en viss grunn til bekymring, spesielt i forhold til barn og fostre, ut fra dagens eksponering for bisfenol A. NTP er et tverrgående forskningsprogram bestående av representanter fra det amerikanske helsetilsynet (NIH), det amerikanske Mattilsynet (FDA) og Arbeidsmiljøinstituttet (NIOSH). NTPs formål er å vurdere mulig risiko fra kjemikalier som folk eksponeres for til daglig.
På den andre siden har det EUs kontrollorgan for risikovurderinger på matområdet (EFSA) og det amerikanske Mattilsynet (FDA) konkludert med at bisfenol A ikke utgjør noen risiko for barn ved det nivået de eksponeres for i dag. Begge disse risikovurderingene tar høyde for NTPs konklusjoner, men mener de ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fraråde produkter med bisfenol A.
Tar ikke hensyn til kjemikalier i blanding. Ingen av disse risikovurderingene tar høyde for at mennesker eksponeres for mange forskjellige hormonforstyrrende kjemikalier, og at disse kjemikaliene til en viss grad kan forsterke hverandres effekter. En nylig publisert rapport konkluderer med at dagens risikovurderinger undervurderer risikoen ved hormonforstyrrende kjemikalier, fordi de kun ser på effekter fra ett og ett stoff.
Mer om bisfenol A:
- Spørsmål og svar om bisfenol A (National Toxicology Program)
- Bisphenol A Monograph (National Toxicology Program - PDF-format)
- EFSA updates advice on bisphenol A (EFSA)
- Vurdering av fire studier om bisfenol A (Vitenskapskomiteen for mattrygghet)
- Bisphenol A - Message for Consumers (FDA - det amerikanske mattilsynet)
- Bisfenol A i miljøet (Miljøstatus i Norge)
Mer om hormonforstyrrende stoffer:
- Fakta om hormonforstyrrende stoffer (Miljøstatus i Norge)
- EUs oversikt over hormonforstyrrende stoffer (Den danske Miljøstyrelsen)
- Miljøminister vil have styr på cocktaileffekter (Pressemelding fra det danske Miljøministeriet)
- Expert workshop on combination effects of Chemicals (Rapport til det danske Miljøministeriet)

Klikk her for utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen