Du er her: Grønn Hverdag / Avfall og forbruk / Tips / Kompostering / Kompostering av hageavfall
Kompostering av hageavfall
Hageavfallet har lett for å bli en plage i hagen, og det kan være fristende å kjøre vekk løv og kvist. Men er det smart å kvitte seg med hagens egne ressurser, for etterpå å fylle på med dyr jord og gjødsel fra hagesenteret? Lær deg heller kunsten å kompostere.
Kompostering av hageavfall tar fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt avfallet er og hvor gode forhold komposten får. Nedbrytingen går raskere hvis materialet er findelt og hvis komposten spas om med jevne mellomrom. Direkte sol vil tørke ut komposten, og mye regn vasker ut næringen i komposten.
Den ferdige komposten gjør underverker i hagen. I tillegg til å tilføre næring, gjør den jorda mer tørkesterk, mindre sur og plantene mer motstandsdyktige mot sykdommer.
Slik går du fram:
- Hageavfallet kan komposteres i en haug. Haugen kan være omtrent en meter høy, en meter bred og så lang som nødvendig.
- Du kan også bruke en åpen binge laget av tre, netting eller plast. Snekrer du en binge selv, kan du dele den i to deler; en til ferskt materiale og en til modning. Den bør ikke være høyere enn en meter.
- Plassér komposten på et skyggefullt sted.
- Begynn med et kvistlag i bunnen. Legg så lagvis grovere og finere materiale og råkompost eller litt jord. Råkompost av matavfallskompost kan med fordel ettermodnes sammen med hageavfallet.
- Jo mer oppdelt avfallet er, desto bedre. Grener og kvister kan kappes opp i en kompostkvern.
- Spa om komposten to ganger i året.
- Hvis komposten er tørr, bør den vannes.
- Dekk til komposten hvis det regner mye. En komposthaug kan dekkes til med halm eller langt gress som et stråtak. Presenning eller lokk kan også brukes til dekking av haug eller binge.
Klikk her for utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen
Grensen 9B, 0159 Oslo
tlf: 23 10 95 50 | fax: 23 10 95 51
post@gronnhverdag.no | kontaktskjema
redaktør: Håkon Lindahl
ansvarlig redaktør: Nina Bugge
utgiver: Grønn Hverdag
