Du er her: Grønn Hverdag / Avfall og forbruk / Bakgrunnsstoff / Hjemmekompostering: Slik får du god kompost
Hjemmekompostering: Slik får du god kompost
Det er en mengde mikroorganismer som gjør jobben i komposten. De "spiser" det organiske avfallet. Næringsrike godbiter fra kjøkkenet blir raskt fortært, mens bein og tre er vanskeligere å fordøye. Mikroorganismene er naturlig tilstede i avfallet, og det er ikke nødvendig å tilsette noen bakteriekultur. Det er heller ikke nødvendig å strø jord over komposten. Det eneste vi må sørge for er at mikroorganismene får gode arbeidsforhold.
Mikroorganismenes vekstmuligheter er avhengig av det organiske avfallets sammensetning og tilgangen på luft og fuktighet. For å få en kontrollert prosess og et godt resultat, gjør du lurt i å følge de gode rådene du finner nedenfor.
I utgangspunktet er det enklere å kompostere enn å holde matvarene friske. Når vi bærer matvarene hjem fra butikken, er den naturlige nedbrytinga forlengst i gang. Grunnprinsippene for all kompostering er de samme. Nedbrytingsprosessen er hovedsaklig avhengig av fire faktorer:
1. LUFTTILGANG
Det er nødvendig at hele komposten har rikelig tilgang på oksygen. Når lufttilgangen blir dårlig, brytes avfallet ned av en type mikroorganismene som kan klare seg uten luft. Dette er forråtnelse og ikke kompostering. Ved forråtnelse blir det bl.a. dannet metan, syrer, lystgass og hydrogensulfid. Resultatet er at komposten begynner å lukte ubehagelig. Vått kjøkkenavfall må derfor blandes med grovere avfall, slik at komposten blir porøs nok til at luft kan passere gjennom hele komposten.
2. FUKTIGHET
En kompost er helt avhengig av fuktighet. Hvis komposten tørker ut, stopper nedbrytingsprosessen. Det må heller ikke være for mye vann i komposten. Da stenger vannet oksygenet ute, og komposten vil begynne å lukte vondt.
En kompost skal være fuktig, men ikke kliss våt. Tar du en neve kompost og klemmer til, skal du bare så vidt klare å klemme ut litt vann. En lukket beholder holder godt på fuktigheten. Vannet som fordamper vil kondensere på lokket og renne tilbake til komposten. I tillegg til at kjøkkenavfall er svært fuktig, dannes det også vann som et av sluttproduktene i nedbrytingsprosessen.
Ofte vil komposten være fuktig langs veggene og tørr i midten. Det kommer av at temperaturen blir høyest midt i massen og lavere ut mot sidene. Da løser du problemet ved å blande godt. Skulle komposten likevel bli for tørr, må du enten redusere på tilsettingen av strø eller komposten må vannes.
Ofte er problemet at komposten inneholder mye vann. For stort vanninnhold fører til dårlig lufting. Hvis komposten virker svært våt, må du tilsette mer strø. Helst bør strøet blandes inn i massen. Dersom strøet legges på toppen, vil også massen under bli tørrere, fordi kondensvannet fanges opp av det tørre toppsjiktet.
3. FORHOLDET MELLOM KARBON OG NITROGEN (C/N-forholdet)
Trevirke, stilker og annet grovt hageavfall inneholder mye karbon og lite nitrogen. Kjøkkenavfall inneholder mye nitrogen.
Forholdet mellom disse to grunnstoffene er avgjørende i nedbrytingsprosessen. Ideelt sett bør det være 25-30 deler karbon for hver del nitrogen. Dette kan høres litt komplisert ut, men i praksis er det enkelt. Dersom du sørger for god balanse mellom våtavfall og tørt strø, har du samtidig sørget for god næringsbalanse. Regelen er 1 del strø til 3 deler våtavfall.
Når det er for lite nitrogen (næringsrikt materiale) får ikke mikroorganismene nok næring til å kunne utvikle seg, og nedbrytningen går svært sakte. Når mikroorganismene ikke klarer å bruke alt nitrogenet til egen vekst, er det for mye nitrogen. Da dannes det ammoniakk og andre illeluktende gasser.
I praksis må du sørge for at minst 1/4 av det du legger i komposten er næringsfattig strø.
4. TEMPERATUR
Nedbrytningshastigheten er helt avhengig av temperaturen. Nedbrytningen går raskest når temperaturen ligger rundt 50° C. I en god kompost i isolert beholder kan temperaturen komme helt opp i 70° C i topplaget, men da stopper også prosessen opp. I en vanlig hagekomposthaug går nedbrytninga fint om sommeren, men om vinteren vil massen fryse, og komposteringsprosessen stopper helt opp. I en isolert kompostbeholder er varmen fra selve nedbrytingsprosessen tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe, dersom det jevnlig tilføres nytt avfall.
Ved temperaturer over 50° C vil de fleste sykdomsorganismer og ugrasfrø bli uskadeliggjort. Sykdomsorganismer utryddes som regel også ved lavere temperaturer, da de er dårlig tilpasset livsmiljøet i komposten.
Se også: Tips om kompostering av matavfall
Klikk her for utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen
