Hjemmekompostering: Når det går galt med komposten

To komposter er aldri helt like. Det er derfor viktig at du føler deg fram og utvikler en metode som gir gode resultater i nettopp din beholder. Lukt er en viktig indikator på hvordan komposten trives. En god, ferdig kompost vil ha en frisk lukt av moldjord.

Lukt deg fram

Utpreget sur lukt er et tegn på at komposten holder på å drukne. I begynnelsen av komposteringsprosessen dannes det organiske syrer. Disse har gjerne en litt sur og ubehagelig lukt. Som regel vil det meste av denne lukten forsvinne, når det begynner å bli varmt.

Når komposten er full av kjøkkenavfall eller annet næringsrikt materiale, vil det ofte bli frigjort nitrogen i form av ammoniakk. Ammoniakk har en skarp, stikkende urinlukt.

En kompost vil alltid ha perioder hvor den lukter litt. Så lenge lokket ligger på, skal den imidlertid ikke lukte så mye at den plager deg eller naboen. Mye lukt tyder på at noe er galt.

De første ukene er den kritiske perioden i komposteringsprosessen. Da er det for lite avfall i beholderen til at det utvikles varme, men nok til at det både kan lukte og tiltrekke seg fluer. I en beholder med tett lokk holdes disse problemene under kontroll, men du vil selvsagt merke lukten når du åpner lokket. Når temperaturen stiger, vil problemene forsvinne.

Feilretting

1. Fruktfluer:

Dette er bitte små fluer som legger egg i fruktavfall. Fluene holder seg i umiddelbar nærhet av komposten. Skulle svermen av små, orange eller svarte "prikker" bli plagsom, anbefales følgende tiltak:

- Vær nøye med å dekke over ferskt avfall - bland det gjerne inn i massen
- Høy temperatur (mer enn 45 C ) i komposten vil hindre flueegg i å utvikle seg. Sørg for jevn tilførsel av nytt avfall og god lufttilgang.

2. Spyfluer:

Dette er de store, glinsende og fete fluene. Spyfluer tiltrekkes først og fremst av kjøtt- og fiskeavfall. Larvene er som små, hvite mark (søppelmark). Klekking av spyfluer bør ikke forekomme i komposten.

Forebyggende tiltak er :

- Dekk til ferskt avfall i komposten. Ved større mengder kjøtt og fisk kan det strøs litt jord over, dersom du er engstelig for flue-angrep.
- Beholderen bør være tett nok til å holde fluer ute. Men fluene kan også komme inn med avfallet.
- Ved mer enn 45o C i komposten vil flueegg ikke kunne utvikle seg.
- Vær oppmerksom på at eggene kan klekkes i sprekker, under lokk og i soner med egnet temperatur. Sørg for godt renhold rundt lokket.

Oppdager du fluelarver (søppelmark) i komposten, kan disse avlives med varme. Prøv å få en rask varmeutvikling i komposten og/eller dynk overflaten med kokende vann. Bruk av kjemikalier er unødvendig og må ikke brukes. Det vil ødelegge nyttige organismer i komposten. Dersom du er spesielt utsatt for flueangrep, kan du vurdere å slutte å legge kjøtt og fisk i komposten i en periode.

3. Sur lukt:

Sur lukt oppstår når komposten ikke får nok luft. I en meget fuktig kompost vil ikke luft slippe til. Den vanligste feilen er at det er brukt for lite strø. Strø skal blandes inn i avfallet. Et lag med strø legges på toppen som filter for lukt og kondensvann. I alvorlige tilfeller må hele komposten vendes. Komposten skal være fuktig, men ikke kliss våt som en sur myr.

Vær oppmerksom på at det vanligvis lukter litt surt før det blir varmegang i komposten. Tar det for lang tid før det blir varmegang, er den vanligste årsaken at komposten er for våt. Bruk strø!

4. Urinlukt (ammoniakk):

Ved kompostering av mye næringsrikt materiale vil det bli frigitt mer nitrogen enn det mikroorganismene trenger til egen vekst. Det overflødige nitrogenet fordamper som ammoniakk og gir en sterk, stikkende lukt. Denne lukten fjernes enkelt ved å tilsette næringsfattig strø og dermed gjenopprette balansen. Strøet blandes inn i komposten og legges som et 2 cm tykt lag på toppen.

5. Lukt på kjøkkenet:

Problemet med lukt fra avfall du samler for kompostering, er verken større eller mindre enn luktproblemer fra blandet avfall som samles opp på kjøkkenet. Vask oppsamlingsspannet hver gang det blir tømt. Ved å legge litt strø i bunnen av oppsamlingsspannet, elimineres problemet og renholdet blir enklere. Tøm oppsamlingsspannet oftere.

Norsk Hydro har utviklet en væske som reduserer problemet med lukt på kjøkkenet. Produktet selges under navnet GREEN VIKING. Stoffet sprayes over matavfallet og det stimulerer de aerobe bakteriene. Dermed settes den riktige formen for nedbrytning (komposteringsprosessen) raskere i gang. Slike hjelpemidler er ikke nødvendige, men kan være betryggende å ha i bakhånd dersom du er usikker.

6. Maur:

Det hender av og til at maur tar seg inn i beholderen, enten nedenfra eller ovenfra. Mauren trives ikke i komposten dersom den er så fuktig som den skal være. I det øverste laget vil mauren i alle fall ikke bygge så lenge komposten får tilført nytt kjøkkenavfall og det er god varme. Har du først fått maur i komposten, bør du sjekke om den er blitt for tørr. Sørg for god omrøring slik at ferskt avfall blandes godt inn i lavere lag i beholderen. Bland fuktigere masse langs veggene med den tørrere massen i midten. Reduser eventuelt litt på bruken av strø og vann litt om nødvendig.

7. Skadedyr:

Rotter og fugler skal ikke mates fra komposten. Ved bruk av en lukket beholder er det ingen problemer med rotter og fugler. Selv rotter er mer kresne i matveien enn vi forestiller oss. Dersom komposteringen går riktig for seg, er fersk matavfall så mye nedbrutt at det er uinteressant som rottemat etter noen få timer. Husk å blande ferskt avfall litt ned i massen og bruk nok strø. Som en ekstra sikkerhet, kan du utstyre behol-deren med hønsenetting i bunnen. Skulle rotter likevel dukke opp, er årsaken som oftest den vanlige søppelkassen eller kloakknettet, og rottene bekjempes på vanlig måte.

8. Komposten blir ikke varm:

Manglende varmegang kan ha flere ulike forklaringer. Enten er det for tørt, for vått, for lite næringsrikt materiale eller for stort varmetap.

8a) For vått (se sur lukt): Du tilsetter for lite strø!

8b) For tørt: Bland i fuktig materiale eller vann forsiktig (1-2 liter stenkes over). Påse at kondensvannet fra lokket renner tilbake i komposten. Uttørking kan motvirkes ved å legge et lokk direkte på komposten. Dette vil holde bedre på fuktigheten. Kanskje tilsetter du litt for mye tørt materiale og strø?

8c) For ltie næringsrikt materiale:

Ved mye grovt og tungt nedbrytbart materiale kan det bli for lite næring til mikroorganismene. Bruk mindre strø. Tilsett mer næringsrikt kjøkkenavfall. Det er mulig å hjelpe prosessen ved å tilsette sukker og/eller nitrogen. Sukkerlake og urin (nitrogen-holdig) er godsaker for komposten.

8d) For stort varmetap:

Beholderen kan isoleres bedre. Rommet som må varmes opp kan minskes ved å ha en isolasjonsplate liggende inne i beholderen direkte oppå komposten. Ofte er det også konstruksjonsfeil ved beholderen. Dersom isolasjonen ikke tetter godt, oppstår det kuldebruer inn i massen.

Om vinteren bør du også være oppmerksom på at varmetapet er stort hver gang lokket åpnes. Gjør raskt unna ilegging av avfall på kalde dager.

Det er ingen krise om komposten fryser. Når komposten fryser bør du likevel ikke fortsette å legge i mye avfall før du eventuelt har fått prosessen i gang igjen. En frossen kompostbeholder kan hjelpes med "varmeflaske". Fyll en eller to store plastflasker med varmt vann og grav dem ned massen. Ønsker du å få fart på prosessen med en gang, brukes varm sukkerlake og nitrogen (se "for lite næringsrikt materiale"). Blir beholderen stående frosset, vil den tine til våren og prosessen kommer i gang igjen. Når det blir varmere i været bør lokket stå oppe. Ellers vil beholderen virke som et kjøleskap, og isklumpen vil holde seg langt utover sommeren.

9. Mugg og sopp:

Dette trenger ikke være noen alvorlig feil. Det kan rett og slett være et tegn på at komposten har fått være i fred i 3-4 dager. Da overtar en en del sopparter sin del av omsetningsprosessen. Sørg for at komposten får jevn tilførsel av avfall. Rør litt rundt.

Danner det seg mugg og sopp raskt etterat du har båret ut nytt avfall, kan det tyde på at komposten er for våt. Se etter andre symptomer.

Se også: Tips om kompostering av matavfall