Må jeg kjøpe strø til komposten?

12. juni 2009 15:37:57

javisst!

Har du tilgong på ein hage?

Rak lauv og småkvist og tørt gras. Kansje kan ein bit av plenen vekse så det blir naturtomt der? Slå graset 2-3 gonger pr sesong og la det tørke til høy. Kutterflis frå nokon som sagar ved er fint å blande inn, men ikkje kun flis. Sagflis er ikkje bra, men høvelspon viss du veit om nokon som kan ha det. Eller det som kjem ut av kompostkverna når du stussar hekken og bærbuskene.

Eller du kan ta kontakt med ein bonde i nærleiken som driv økologisk og spørre om dei har halm eller høy du kan kjøpe. Det bør helst vere av god kvalitet.Prøv å ikkje puste inn støvet viss det er gått varmgong i det. Det inneheld soppsporer som ikkje er så bra for lungene i lengda.

Samle det i ein søppelsekk som du lagar mange luftehol i, ein stoffsekk, kasse med luftehol eller ei gammal kleskorg. Oppbevar luftig og tørt.

Lykke til!

12. juni 2009 15:38:42

Hei og vel møtt som "kompostlagere"!

Teoretisk kan alt biologisk materiale bli til jord, bare blandingsforholdet ikke er for ekstremt, slik at det tipper for mye mot ett eneste produkt. Derfor lønner det seg å ha litt av hvert på komposten, og det er heller ikke nødvendig å kjøpe strø. Dette fordyrer det hele, så noe av vitsen ved å lage kompost forsvinner. Jeg synes i alle fall at dette skal være noenlunde gratis, men noe arbeid må man regne med å legge i det.

Jeg er selv heldig og har stor hage, så det jeg finner rundt om her, er jo gratis. Bruker også noe skjellsand og tang/tare på komposten min, foruten gress, løv, oppmalte kvister og annet hageavfall. Jeg har nesten alltid noe liggene i sekker med hull (se ovenfor også), som legges på hovedkompostene etter en tid. (Kan også modnes direkte i sekkene).

Ikke spa om altfor ofte, for marken må ha en viss etableringstid.

23. juni 2009 15:50:12

Selv bruker jeg ikke annet "strø" enn det jeg finner i hagen min, men oppmalte kvister er bra, likeså tørket løv og tørkede planter, som er dratt opp med litt jord på. Halm likeså. Da danner det seg mye meitemark etter hvert; se ovenfor. Komposten må heller ikke bli for tørr; da bør den vannes moderat.

Når det gjelder hvor ofte man bør spa om, så mener jeg bestemt at det er bedre å vente litt lengre enn å spa om i tide og utide, for meitemark og andre mikroorganismer må ha en viss tid til å etablere seg. Mine to komposter blir spadd om noen få ganger hvert år, så det går flere uker, kanskje måneder, mellom hver gang. Jeg tar det gjerne en gang jeg selv har veldig lyst til å gjøre det og ikke som en tvang, fordi det er på tide å gjøre det. Det fungerer bra hos meg, og jorda mi er upåklagelig.

Forresten MÅ jeg fortelle noe rørende om meitemark. Jeg løftet på en bøtte, og der hadde en meitemarkmor med små meitemarkunger slått seg til. Da jeg løftet opp bøtta begynte de små å kravle i alle retninger. Da var det at meitemarkmora gjorde en sopebevegelse og faktisk samlet inn ungene sine inn mot midten av bolet (eller hva det nå heter). Jeg tok hele familien på en spade og lot dem få et trygt sted i hagen min.

En annen gang spadde jeg inn mot en bergskrent, og der traff jeg på en meitemark like inntil en V-formet bergvegg, og den hadde faktisk slått knute på seg selv. Siden har jeg sett flere mark som har lagd knuter på seg selv. Da tolker jeg det som at jorda der de er, er for skrinn.

11. november 2009 10:58:40

Nei, du er ikke på bærtur. Opprevne aviser "strør" godt imellom lagene. Det må likevel være en god balanse i det du legger på. Jeg har aldri kjøpt noe dyrt strø, men har brukt det jeg finner selv i hagen og i nærområdet.